Kva er innhaldsmarknadsføring?

Innhaldsmarknadsføring er eit kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er ein kommersiell aktør som skaper innhald som er av interesse for personar som verksemda ønskjer å nå ut til. Til dette kjøper dei kommersiell marknadsføringsplass i nettaviser sine annonsevedlegg, skilt frå redaksjonelt innhald.

God innhaldsmarknadsføring gir lesarane ny kunnskap og gode opplevingar. Gjennom dette vert bygt ein relasjon mellom verksemda og lesaren, og omdømmet og profilen til verksemda vert utvikla. Innhaldet skal gi ein merverdi for lesaren, uavhengig av om ein ønskjer å føreta kjøp. Innhaldsmarknadsføring bruker tekst, bilete og eventuelt video som forteljarverktøy.

Kvifor innhaldsmarknadsføring?

For 100 år sidan var det kontroversielt at avisa trykte annonsar i avisa. Ved introduksjon var det for mange uvant. Sidan det gjekk tydeleg fram at annonsane ikkje var redaksjonelt innhald, vart dette ein viktig funksjon for lokalavisa av to årsaker. Det handla om at lokalavisa kunne utvikle ein arena som samlande torgfunksjon, ein arena som førte til at lokale næringsdrivande nådde ut til kundane sine med bodskapen sin. Derigjennom kunne dei skape grunnlag for verksemda si og lokale arbeidsplassar.

I tillegg utgjorde annonsane for avisa viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengigheit vart oppretthalden. Over tid har marknadsføringa utvikla seg på mange måtar, og særleg den digitale revolusjonen har opna for nye løysingar. Avisa vår ønskjer å utvikle seg med lokale annonsørar, og gjer dette ved å tilby marknadsføringsløysingar som gir annonsørane god effekt.

Innhaldsmarknadsføring er i ferd med å etablere seg som eit verknadsfullt marknadsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medium. Gjort på rett måte er det vår oppfatning at dette er eit godt og viktig produkt som også lokale annonsørar skal få tilgang til.

Korleis ser vi skilnad?

Innhaldsmarknadsføring er eit reint kommersielt produkt. Redaksjonen i avisa vår har ingenting med dette å gjere. Derfor er det også viktig at lesarane ser og forstår skilnaden på redaksjonelt og kommersielt innhald. Kravet til slikt skilje vert tydeleg understreka i dei etiske retningslinjene for medium, kalla Ver varsam-plakaten, og særleg punkt 2.6.

Kommersielt innhald skal vere tydeleg merkt. Dette er hos oss gjort med merking på framsida, med ordet «Annonse» i biletet. Ved å klikke på saka kjem lesaren til ei side som er annleis i utforming. Toppen av sida er merkt med «Betalt innhald», og øvst i teksten ligg ei merking av at innhaldet er innhaldsmarknadsføring.

Å vere tydeleg

For avisa vår er det viktig at lesarane straks ser og forstår skilnaden på innhaldsmarknadsføring og ordinært redaksjonelt innhald. Akkurat som for 100 år sidan er den redaksjonelle integriteten og uavhengigheita til avisa særs viktig for oss. Dersom nokon opplever at skiljet og merkinga er utydeleg, vil vi høyre det så snart som mogleg. Det er viktig at lokalavisa kan tilby gode og effektive marknadsføringsprodukt, men vi vil ikkje la det svekkje truverdet vårt.

Lukk

Hva menes med et smålån?

Annonse frå Nettavisen Lånehjelpen

Økonomiekspert Eivind Dahl Ringard i Nettavisen Lånehjelpen gir deg den informasjonen du trenger å vite om smålån.

Et smålån kan virke fristende når kjøleskapet ryker, bilen går i stykker eller en annen uforutsett hendelse inntreffer og du ikke har penger i bakhånd.

Men som låntaker må man betale dyre gebyrer og renter for det. Vanligvis ekstremt høye fordi tilbakebetalingstiden er så kort, og selskapene vil tjene penger. Den effektive renten kan fort komme opp i flere hundre - eller til og med tusen - prosent!

Hva er et smålån?

Smålån er, som navnet antyder, ganske små forbrukslån, ofte mellom 1000 kroner og 20.000 kroner. Snittlånet ligger på rundt 5-6000 kroner. Det som skiller det fra vanlige forbrukslån, er at nedbetalingstiden er kort, typisk fra en til tre måneder.

Et annet kjennetegn er at disse lånene først og fremst gis til en gruppe mennesker som ikke har god nok kredittverdighet for et vanlig kredittkort eller forbrukslån. Risikoen er derfor høy, og prisen på lånene deretter.

1000 prosent rente? Ikke noe problem

Låner du for eksempel 1000 kroner i 30 dager hos en av tilbyderne av smålån i Norge, så må du betale en årlig effektiv rente på 1732,08 prosent, noe som utgjør en rentekostnad på 270 kroner for 30 dager.

Men fordi løpetiden er så kort, så vil det for de fleste låntakere være mer et spørsmål om å betale en sum penger for å låne et mindre beløp, enn hundrevis av prosenter. 

Økonomiekspert Eivind Dahl Ringard i Nettavisen Lånehjelpen gir råd om lån.

Mange angrer

Det er likevel ikke til å komme utenom at smålån er en svært dyr måte å låne penger på. En undersøkelse fra Danmark viste at de fleste som tok opp mindre forbrukslån (i Danmark kalt kviklån), brukte det på forbruksvarer som elektronikk, klær, møbler og underholdning.

Over halvparten av de som hadde søkt om et smålån, hadde ikke vurdert andre alternativer, og mer enn 40 prosent angret på at de hadde tatt opp lånet.

For mange vil det nemlig være mer lønnsomt å ta opp et vanlig forbrukslån som har en gjennomsnittlig effektiv rente på 13-14 prosent. Nettavisen Lånehjelpen sammenligninger forbrukslån på det norske markedet slik at du kan finne det billigste lånet basert på lånebeløp og løpetid.

Lite marked for smålån i Norge

Markedet for smålån er relativt lite i Norge. Det skyldes at de aller fleste i Norge har kredittkort og dermed heller foretrekke å låne på kredittkortet enn å ta opp et dyrt smålån.

En prissjekk viser at kostnaden for å ta opp et smålån varierer mye. For eksempel koster det 720 kroner å låne 5000 kroner i 30 dager hos den billigste tilbyderen, mens det koster hele 1400 kroner hos den dyreste. Det er en prisforskjell på hele 680 kroner.

Betalingsanmerkning ingen hindring

Kredittvurderingen for smålån har blitt kritisert for å være mangelfull. Selv en betalingsanmerkning trenger for eksempel ikke å være til hinder for å få lånesøknaden godkjent for et smålån.

Dette kan de gjøre fordi selv om tapstallene kan bli høye, så kan selskapene likevel tjene penger fordi gebyrer og renter er så høye. Faren er at personer som ikke burde fått låne penger, likevel får det, med de personlige følger det får.

Effektiv rente på smålån

Den årlige effektive renten for smålån kan bli høy (ofte over 1000 prosent), men det er viktig å være oppmerksom på at effektiv rente kun bør brukes som sammenligningsgrunnlag når lånene er av samme størrelse og har samme løpetid.

Hvis to lån sammenlignes, så vil det lånet som har kortest løpetid ha den høyeste effektive renten, hvis alt annet er likt.

Altså: Effektiv rente for smålån kan derfor være betydelig høyere enn effektiv rente for et vanlig forbrukslån, men på grunn av den korte løpetiden, så kan den samlede lånekostnaden likevel være lavere enn et lån med lengre løpetid.

Et smålån er et lite forbrukslån med kort nedbetalingstid. Smålån-markedet har aldri tatt av i Norge som i våre naboland Sverige og Danmark. En grunn til det er at de fleste i Norge har kredittkort. Det finnes imidlertid flere tilbydere av smålån også i Norge. De henvender seg først og fremst til de som ikke får et normalt kredittkort eller forbrukslån. På grunn av den høye risikoen, så kan lånekostnaden være høy. 

Eff. Rente 16,24%, 65.000,- O/5 år, etabl. Geb. 900,- Totalt: 93.068,-

Redaksjonen i Firdaposten har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet