Hand, Gesture, Finger, Font, Thumb, Nail

Lånesiden.no: Alt om forbrukslån og refinansiering for deg som bor i Florø

Nordmenn er i verdenstoppen i å være gjeldstynget, og nå er renten på vei opp. Advarer mot «forbrukslån-paradokset»

Bor du i Florø og har utestående kredittkortgjeld? Da må du få med deg denne saken.


Over 3 millioner nordmenn har usikret gjeld, og nå er renten på vei opp. Forbrukslån er billigere og mindre risikofylt enn kredittkortgjeld, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det forbrukslån-paradokset. Lånesiden.no advarer mot fenomenet og oppfordrer de med dyr kredittkortgjeld til å vurdere refinansiering.


Renten går oppover

23. september 2021 valgte Norges Bank å heve styringsrenten fra 0 til 0,25 prosent. Vår hjemlige sentralbank ble dermed den første sentralbanken i vesten som satte opp renten – etter sentralbanker verden over kuttet styringsrenten da viruset tok grep om verdensøkonomien.


– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding 23. september.

Indoor games and sports, Facial expression, Wood, Rectangle, Font, Recreation

Det ser ut til at vi må belage oss på flere rentehevinger fremover. (Illustrasjonsbilde: Getty Images)

Styringsrenten kan ligge på 1 prosent om ett år og 1,7 prosent mot slutten av 2024, i praksis 1,75 prosent. Prognosen til Norges Bank er at boliglånsrenten vil ligge på over 3 prosent i 2024. Kanskje stiger den mer.


4.000 milliarder i gjeld

Christian Poppe er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Han følger tett med på forbruksvaner og gjeldsutviklingen til nordmenn.


Poppe forklarer at gjelden til privatpersoner i Norge jevnt og trutt har gått oppover helt siden 1980-tallet.


– Bare de siste fem årene har nordmenns samlede gjeld steget fra rundt 3.000 milliarder kroner til 4.000 milliarder kroner, sier Poppe til Forskning.no.


– Det gjør oss til et av verdens mest gjeldstyngede folk. I Norden blir vi bare slått av danskene, legger han til.


Når det er sagt har nordmenn både høy betalingsevne og betalingsvilje, så det er kanskje helt uventet at vi kommer høyt opp i denne statistikken. For mange i Norge har ikke den store gjelden gitt grunn til mye bekymring i nyere tid – i stor grad takket være lave renter og solid prisøkning på hus og hytter.

Land lot, Property, Green, Window, Building, Product, Rectangle, House, Architecture, Slope

Prisveksten i eiendomsmarkedet i nyere tid har lagt en demper for nordmenns bekymringer over økt gjeld. (Illustrasjon: Getty Images)

Forbruksforskeren advarer imidlertid om at et kraftig fall i eiendomsprisene kan få hele dette systemet til å rase sammen. Han peker særlig på de mange unge voksne som har maksimalt med gjeld etter hva utlånsforskriften tillater. Det vil si at de har lånt maksimumsbeløpet på fem ganger bruttoinntekten sin.


Men alle eier ikke egen bolig og kan utnytte verdiøkningen til å øke forbruket sitt. Forbrukslån og kredittkort er også populært.


Forbruksgjeld kan bli en ond spiral

Flere tyr til kredittkortet for å betale uhåndterlig forbruksgjeld. Det kan fort utvikle seg til en ond spiral med gjeldsproblemer.

(Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Flere nordmenn har høy usikret gjeld – ofte i form av forbrukslån, smålån, handlekontoer og kredittkort. Hva er årsaken til det, vi som har så god råd?

Usikret gjeld på over 150 milliarder kroner i Norge

Onsdag 3. november 2021 hadde nordmenn 152.470.951.754 kroner i usikret gjeld, ifølge Gjeldsregisteret sine tall. Usikret gjeld er ofte forbrukslån og kredittkort, hvor bankene verken har pant i bolig, hytte, bil eller andre eiendeler.


Ikke alle er heldige nok til å eie egen bolig som banken kan ta sikkerhet i hvis man ønsker å låne mer penger. Dessuten har noen dårlig historikk med kreditt, slik at banken ikke tar sjansen på å innvilge søknader om ordinære lån. Det koster å leve. For mange blir dermed forbrukslån eneste utvei.


Utfordringen med lån uten sikkerhet er at renten er langt høyere enn på lån hvor banken kan ta pant i eiendeler. Hvis du ikke klarer å betale boliglånet ditt kan banken kreve rett på boligen, selge den i markedet og sånn sett komme seg unna.


Når det kommer til forbrukslån blir det vanskeligere for banken å drive inn pengene sine dersom du ikke skulle klare å betjene lånet ditt. For å kompensere for den økte risikoen må banken sette en høyere rente.


Flere som ikke klarer å betale forbrukslånet sitt velger å ty til kredittkort for å gjøre opp for seg. Kredittkort har imidlertid høyere rente enn forbrukslån. Mens renten forbrukslån normalt ligger på 10-15 prosent, må du som regel belage deg på å betale 20-25 prosent rente på kredittkortet.


For noen blir dette en ond sirkel som bare fortsetter – helt til det ikke går lengre.


Stor forbrukslån-skam i Norge

I 2019 publiserte SIFO en rapport som målte hvilke holdninger nordmenn har til ulike låneprodukter og hvordan det påvirker hvilke type lån vi velger. Lån med sikkerhet i egen bolig kom høyest opp på rangstigen hva gjelder status.

Gesture, Table

Forbrukslån er det mest skambelagte låneproduktet i Norge, og oppfattes som alternativet med  lavest status. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Kanskje mer overraskende var det forbrukslån som viste seg å være det mest skambelagte låneproduktet. Forskerne peker på at funnet kan ha en sammenheng med moral. Deltakerne i undersøkelsen mente at det å ta opp gjeld til forbruk og fornøyelser er et tegn på dårlig moral og mangel på selvdisiplin. Hele 57 prosent oppga at de synes lån til forbruk er skambelagt.


Kredittkort har høyere rente enn forbrukslån

Forbrukslån brukes ofte som en samlebetegnelse på lån uten sikkerhet. Produkter innen denne kategorien kan for eksempel være «vanlig» forbrukslån, kredittkort, SMS-lån og handlekontoer.


Usikrede lån bør generelt unngås på grunn av den forholdsvis høye renten, men det er også store forskjeller på de ulike typene forbrukslån. Funnene i SIFO-rapporten kan tyde på at befolkningen har lite kunnskap om hva de ulike lånene innebærer. 54 prosent sier de skammer seg over kredittkortlån, mens 70 prosent føler forbrukslån er skamfullt.

Product, Gesture, Font, Line, Hat

Kredittkortgjeld er dyrere og lettere å miste kontroll på enn forbrukslån. Likevel er det forbrukslån de fleste skammer seg mest over. (Illustrasjon: Lånesiden / Canva)

Kredittkort viste seg å ha høyere status enn forbrukslån – til tross for høyere rente og at det er mer risikabelt i bruk. Er man ikke flink til å betale utestående gjeld innen forfall kan man plutselig sitte med flere smålån med høy rente. For mange er det her betalingsproblemene begynner.


I utgangspunktet kan du holde deg flytende ved å kun betale minstebeløpet ved forfall på alle kredittkortene dine. Da har du ikke misligholdt lånene, men det blir svært dyrt i lengden – mange i en slik situasjon kan være i ferd med å bygge seg opp gjeldsproblemer.


Undersøkelsen om nordmenns lånefinansierte forbruk viser at 28 prosent sitter med gjeld fra ett eller flere kredittkort. Det vil si at de enten kun betaler minimumsbeløpet eller en sum mellom dette og det de skylder når regningen kommer. Noen få betaler kanskje ikke noe i det hele tatt.


Forbrukslån-paradokset

Det viser seg at nordmenn skammer seg mer over forbrukslån enn kredittkort og at sistnevnte har høyere status. Poppe, en av forskerne i SIFO-undersøkelsen, mener vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Mange opparbeider seg kredittkortgjeld i stedet for å bruke forbrukslån – som tross alt er billigere. Mye av forklaringen ligger antageligvis i egenskapene til de to låneproduktene.

Font

Forskerne ved SIFO kaller fenomenet for forbrukslån-paradokset. (Illustrasjon: Lånesiden / Canva)

Forbrukslån er mer rigid enn kredittkort. Lånet skal betales ned over en avtalt periode med faste terminbeløp. Et kredittkort har mer fleksibel nedbetalingstid, er enkelt å få tak i, brukervennlig og oppleves som trygt. I tillegg har kredittkortene ofte egne fordelsprogrammer, hvor man for eksempel blir tilbudt reiseforsikring eller «cashback» hver gang man drar kortet. Mange i undersøkelsen tror dessuten at forbrukslån både er dyrere og vanskeligere å holde kontroll på enn kredittkort.


– Vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Jeg vil ikke anbefale noen å ta opp forbrukslån, men hvis en først skal ta opp usikret kreditt er forbrukslånet det billigste og mest forutsigbare av de usikrede låneproduktene, sier han.


Unngå kredittkortfellen og det å sitte på flere smålån samtidig

Et viktig aspekt du må vite om kredittkortgjeld er dette: Kredittkort har har kun et krav om et minstebeløp betalt inn hver måned. Det er kanskje fristende her og nå å ikke betale mer enn man må, men med en rente på 20-25 prosent er det kostbart å utsette gjelden. Desto lengre tid du bruker på å betale tilbake, desto høyere blir den totale lånekostnaden.

Kredittkortfellen: Betal utestående kreditt i sin helhet så fort du klarer. Betaler du ikke ned alt du skylder, begynner rentene å løpe – og de er høye.

(Illustrasjonsbilde: Getty Images)

Hvis lar opptrukket kreditt stå ubetalt etter forfallsdatoen, begynner rentene å løpe. Med en rente på 25 prosent og ingen nedbetaling, vil gjelden fordoble seg i løpet av kun tre år. Har du kredittkortgjeld på 50.000 kroner, og bare betaler minstebeløpet, skylder du altså 100.000 kroner etter tre år.


Din personlige økonomi har heller ikke godt av å sitte på flere usikrede lån samtidig. Årsaken til at gjeld bestående av flere mindre beløp fordelt på ulike långivere gir høye lånekostnader er dette: Hver långiver skal ha sine gebyrer, og når du betaler på flere lån samtidig vil gebyrene utgjøre en forholdsvis stor del av betalingen. Resultatet er at den effektive renten ofte blir langt høyere enn den trenger å være.


Se på mulighetene for å refinansiere

Piggy bank, Saving, Gesture, Pink, Rodent

Mange nordmenn kan spare penger på å refinansiere dyre smålån og kredittkortgjeld. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Kjenner du deg igjen i et av tilfellene ovenfor? Da bør du undersøke hvilke muligheter du har for å refinansiere forbruksgjelden din. Refinansiering vil si å erstatte eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er å oppnå bedre lånebetingelser enn på de opprinnelige gjeldspostene, for eksempel lavere rentenivå.


Refinansiering med sikkerhet i bolig

Den billigste refinansieringen får du om du eier egen bolig. I Norge må man som regel ha minimum 15 prosent egenkapital for å eie bolig. Men mange har nedbetalt en del av lånet sitt eller fått verdistigning som følge av økte boligpriser eller oppussing. Er du i denne kategorien har du kanskje muligheten til å låne opp på boligen din.


Hvis du skal bake kredittkortgjeld eller andre smålån inn i boliglånet må du samtidig være oppmerksom på nedbetalingstiden. Når du refinansierer har du muligheten til å få like lang nedbetalingstid som på et vanlig boliglån. Dette bør du prøve å unngå da de totale lånekostnadene kanskje vil øke like mye som det du sparer på lavere rente. Med andre ord bør du prøve å nedbetale den delen av refinansieringslånet som er forbruksgjeld like raskt som du ellers ville ha gjort.  


Refinansiering uten sikkerhet

Eier du ikke egen bolig? Det beste alternativet blir da å refinansiere ved å erstatte din gamle forbruksgjeld med et nytt forbrukslån. Dette kalles ofte refinansiering uten sikkerhet. Renten på forbrukslån er høyere enn på et boliglån, men det kan fortsatt være mye å spare. Det avgjørende er at effektiv rente er lavere på det nye lånet. Refinansierer du flere krav, vil du også slippe unna med å betale bare ett månedsgebyr etter refinansieringen. Husk å holde nedbetalingstiden på det nye refinansieringslånet så kort som privatøkonomien din tillater.

Sammenlign refinansiering og forbrukslån på Lånesiden.no

Lånesiden.no er en samarbeidspartner som har bistått med utarbeidelse av denne artikkelen. Hos Lånesiden kan du som forbruker finne smarte økonomitips og få muligheten til å sammenligne lån.

De aller fleste nordmenn har behov for å ta opp lån én eller flere ganger i løpet av livet. Lånesiden.no gir deg oversikt over hva du bør tenke på når du skal låne penger, og forklarer deg blant annet viktigheten av å sammenligne ulike lånetilbud.

Norske banker kan ha markante ulikheter når det kommer til lånevilkår. Det betyr blant annet at den effektive renten kan være høyere hos én bank enn en annen. Gjennom Lånesiden kan du sammenligne renter og andre vilkår på en enkel måte.

Lån uten sikkerhet kan være dyre, noe som er viktig å ha i bakhodet. Vi anbefaler derfor å alltid sjekke andre alternativer før du tar opp forbrukslån. Det kan for eksempel være billigere å ta opp et lån privat, eller å be om forskudd på lønn fra arbeidsgiver.

Må du likevel ta opp et forbrukslån i mangel på andre muligheter, er det viktig å finne et billigst mulig lån.

Lånesiden.no gir deg også tips vedrørende refinansiering og andre lånevarianter. Mange har kredittkortgjeld som koster dyrt, og Lånesiden viser deg hvordan du kan samle disse og spare penger gjennom refinansiering.

Lånesiden gir deg all informasjon du trenger vedrørende refinansiering uten sikkerhet, som er et refinansieringslån hvor banken ikke har pant i eiendelene dine. Alternativet er refinansiering med sikkerhet, som for eksempel kan være en økning av boliglån.

Få oversikt over de ulike lånesortene som finnes, og lær alt du trenger å vite om hvordan man velger de beste og billigste lånene. Med noen smarte tips for bedre hverdagsøkonomi kan du potensielt spare mye penger på sikt.

Lånesiden.no

Adresse:
Edvard Storms gate 2,
0166, Oslo


Telefon: 97 31 37 37
E-post: post@lanesiden.no

Web: lånesiden.no

Referanser

Gjeldsregisteret AS. (2021, 3. november). Samlet usikret gjeld. Hentet fra https://gjeldsregisteret.com/


Haugan, I. (2020, 12. november). Norske husholdninger ligger i verdenstoppen i privat gjeld. Gemini.no. Hentet fra https://gemini.no/


Jakobsen, S.W. & Amundsen, B. (2021, 5. oktober). Nordmenn er et av verdens mest gjeldstyngede folk, og nå går renta opp. Forskere advarer mot at gjeldsproblemer gir folk dårlig psykisk helse. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/


Poppe, C., Borgeraas, E. & Bakkeli, N.Z. (2019). Lånefinansiert forbruk i Norge anno 2019. SIFO-rapport nr. 13-2019. https://hdl.handle.net/20.500.12199/2981


Revfem, J. (2021, 23. september). Det går mot en ytterligere renteheving i desember og to rentehevinger til innen ett år, kanskje tre økninger i løpet av 2022. Nettavisen. Hentet fra https://www.nettavisen.no/