Havforskningsinstituttet sin Risikorapport norsk fiskeoppdrett har for første gang gjort en risikovurdering av torskeoppdrett. Det er positivt at denne er på plass, og bekrefter at vi som næring nå også har fått befestet vår posisjon.

Torskenettverket peker imidlertid på at rapporten er basert på utdatert informasjon, og vil på vegne av alle aktørene bidra til at rapporten fremover får oppdatert kunnskap som den kan støtte seg til. Vi viser også til kunnskap som er dokumentert i arbeidet til Nofima gjennom Nasjonalt avlsprogram, etablert 2002. Torskenetteverket består av 38 private næringsaktører som i dag driver med torskeoppdrett eller er leverandører til næringen.

Torskenettverket gir honnør til forsker Pål Arne Bjørn for å erkjenne at datagrunnlaget rapporten er basert på er utdatert, og at det fremheves behov for å motta oppdatert kunnskap. Vi er enige med Bjørn at det er areal i sjø som er flaskehalsen for næringen.

Vi som nettverk, men også aktørene spesielt, gjennom avlsbedriftene Havlandet Marin Yngel og Nofima, har ikke mottatt noen invitasjon til å dele kunnskap fra utviklingen så langt. Havlandet arbeider for tiden med 7. generasjons oppdrettstorsk, og kjenner ikke igjen HI sin beskrivelse av torsken er rømningsvillig. Dagens produksjon av torsk gir vesentlig redusert produksjonstid gjennom avlsarbeidet som er gjennomført. Det oppdrettes en firekilos torsk på ca. 19 måneder.

Videre synes nettverket det er viktig å påpeke at rapporten dessverre inneholder konkret utdatert informasjon, som kan få betydning for tildelingen av areal i sjø. Bjørn nevnte også i presentasjonen næringens kunnskap om kvaliteten på rogn, og betydningen av fôrsammensetningen som vi ser minimerer muligheten for en reproduksjonsevne.

Det stilles de samme kravene for oppdrett av torsk, som til sertifiserte anlegg som laks og ørret. Det brukes til enhver tid nøter som er godkjente til akvakultur etter en standard. Torsken det i dag drives oppdrett på er sjette- og sjuendegenerasjon oppdrettstorsk, og er avlet frem til en levedyktig og solid produksjonsfisk, med fravær av rømmingsadferd.

Kjønnsmodning og gyting i merd som ble nevnt i presentasjonen, har næringen også sett som mulige utfordringer. Nå vil en eventuell kjønnsmodning hos torsken skje bare en gang i perioden den står i merd, en førstegangsgyting som ikke medfører risiko for befruktning. I tillegg må hunnen som regel fysisk strykes for å gi fra seg egg.

Det ble i presentasjonen av rapporten vist til at det var omsøkt produksjonstillatelser for 170 000 T, og implisitt at en kan ut fra dette forvente dette volumet. Vi ser behov for å presisere at en produksjonssyklus går over to år, med brakklegging mellom hvert utsett, slik at maksimalt stående biomasse naturlig nok vil være om lag halv til en tredjedeler av tilgjengelig produksjonsvolum. I tillegg er hver konsesjon for torskeoppdrett som tildeles knyttet til den enkelte lokalitet, og vil dermed i perioder stå ubenyttede.

Næringen deler bekymringen til HI for kysttorsken, som har vært nedadgående over lang tid. Vår aktivitet vil kunne bidra til mindre trykk på kysttorsken i utsatte områder, da vi kan tilby fersk torsk gjennom hele året.

Vi bygger satsingene våre på kunnskap, forståelse og fakta fra hele sjømatnæringen. En grunnleggende forutsetning for torskeoppdretterne er at aktiviteten vår ikke legger press på kysttorsken. Oppdrettseventyret vårt kan og skal passe inn med alle de andre store verdiskaperne på kysten. Vi skal også kunne gjøre fastlandsindustrien sterkere, gjennom å sikre tilgjengelighet gjennom hele året.

For å lykkes med torskeoppdrett er det helt essensielt at oppdrettere får tilgang på areal, tillatelser og tydelige føringer på hvor de legges.