Frå utsida ser det tomt ut på Solbakken asylmottak. Men det er det ikkje: For to veker sidan kom dei første asylsøkjarane til mottaket, dei første bebuarane på to år. Ifølge mottaksleiar Bente Nygård bur det no 16 asylsøkjarar på Solbakken. Men kven er dei? Kvifor kom dei til Norge? Og kva synest dei om å bu på Solbakken?

Ynskjer ei trygg framtid

– Vi kom til Norge for å få ei betre og tryggar framtid. Vi ønskjer grunnleggande menneskerettar som helse, utdanning for ungane og ein trygg stad å bu. Det hadde vi ikkje før, seier «Mohammed». Familiane ønskjer å vere anonyme.

Han kom til Norge i lag med kona «Zahra» og dei fire borna sine. Mohammed er født i Syria, men har budd i Dei foreinte arabiske emiratar på grunn av krigen i heimlandet. Zahra er frå Dei foreinte arabiske emiratar og er fødd i Dubai.

På andre sida av bordet sit «Fatima» og den unge vaksne utviklingshemma sonen hennar. Dei kom til Norge frå Syria. Fatima held på å lære seg engelsk på Solbakken, og seier det er litt vanskeleg å snakke korrekt enno. Men ho klarer å fortelje Firdaposten at ho er lykkeleg her.

– Vi hadde det ikkje godt i Syria. Medan vi budde der var eg berre på sjukehuset med sonen min tre gonger. Det er lite, med tanke på at han treng hjelp til både å ete, drikke og gå på do, seier Fatima.

Draumen til Fatima er å kunne ta vare på sonen sin i trygge omgjevnader. Det får ho gjere på Solbakken.

– Her har eg maskiner som hjelper meg i kvardagen. Anten på kjøkkenet eller andre stader. Om eg treng noko, så er det berre å spørje Bente eller nokon av dei andre som jobbar på mottaket. Her har eg det trygt og komfortabelt med sonen min, fortel Fatima, medan no stryk sonen over handa og ser på han med eit blikk som berre mødrer kan gi. Dei er trygge no.

Likar Florø

– Florø er ein fantastisk plass. Det er vår draum å kunne bu i ein eigen bustad og ha alt dette grøne rundt oss. Det er det same med å sjå sjøen. Det er heilt fantastisk. Og folka her i Florø er spesielt fine, skryt Zahra. Mohammed legg til:

– Det er mange fine stadar i Norge, men Florø er vakkert. Her har du fjell og sjø rett ved sidan av kvarandre. Det er ein stille plass med mykje snille folk. Alle smiler og seier hei til oss.

Men det er ein ting som Mohammed har merka seg:

– Når ein vil krysse vegen her, så stoppar alle bilane! Det har eg aldri opplevd før. Det gjer godt med tanke på ungane våre, ler Mohammed.

– Vi føler verkeleg at vi har kome til rett stad. Vi kan kjenne oss fri her, seier Mohammed.

Takknemlege

Mohammed, Zahra og deira fire born kom til Oslo ein dag i mars midt i koronakaoset. Det førte til eit lengre opphald på Refstad transittmottak i Oslo. På grunn av dei strenge smittetiltaka blei dei buande inne på eit trongt rom i fire månadar.

– Det var ei kjensle av å vere i fengsel. Då vi fekk vite at vi skulle flyttast til Solbakken, blei vi veldig glade. Den dagen vi skulle reise til Florø var ei lette, seier Mohammed.

Medan dei ventar på å få behandla søknaden sin om opphaldsløyve, bur dei på Solbakken asylmottak. Det er ein usikker kvardag, der dei går og ventar på det viktige svaret.

– Ungane ventar. Vi ventar. Alle ventar. Ungane spør heile tida kor lenge vi skal vere her, om vi skal flytte igjen. Vi prøver å roe dei ned og seie at vi ikkje veit. Men at det kjem til å gå bra, fortel Mohammed.

Men dei er uansett takknemlege.

– Eg vil aldri gløyme gjestfriheita og all hjelpa vi har fått. De er med på å gi oss eit betre liv og eg kan ikkje seie nok kor mykje det betyr for meg, seier Zahra til Bente Nygård, som sit ved sidan av Firdaposten under intervjuet.

– Alle dei som har hjelpt oss sidan vi kom, gjer det frå hjartet. Dei gjer det ikkje i håp om å få noko i retur. Haldningane til alle som jobbar her på Solbakken gir oss ei kjensle av å vere frie, skryt Mohammed.

Gjennom mesteparten av intervjuet tar familiane opp gang på gang kor hjelpsame folka på Solbakken er. Dei set så utruleg pris på alle dei små tinga, som å hjelpe dei med bagasjen og smilet dei tilsette gir til asylsøkjarane.

Viktig med vaksenopplæring og skule

– Kva skal asylsøkjarane gjere medan dei er her og venta på svar?

– Ungane skal byrje på skulen no etter sommaren. Dei vaksne asylsøkjarane skal få vaksenopplæring der dei skal lære seg norsk. Vi har skule og aktivitetar for alle, forklarar Bente Nygård.

Asylmottaket tilbyr også at kvar enkel unge skal få velje ein fritidsaktivitet dei kan starte på som asylmottaket betalar for.

– Skule er førsteprioritet, men fritidsaktivitetar på ettermiddagen er også viktig for ungane. Det er fordi då for dei øvd seg på språket, få seg vener og få utløp for interessane sine, forklarar Nygård.

Livet til asylsøkjarane er usikkert og dei går mykje rundt og ventar. Det kan vere spesielt vanskeleg for dei yngste. Difor seier Nygår at det er viktig å gjere kvardagen så normal for dei som mogleg.

– Ungane vil framleis vere i ein spesiell situasjon, men vi vil prøve å få ungane til å kjenne seg like med resten av ungane i Florø. Dei har dei same rettane og dei bør ha eit så bra liv som mogleg, seier Nygård.

Borna til Zahra og Mohammed skal på lik linje med andre born også starte i august. Men dei manglar vesentleg utstyr.

– Bente tok med seg ungane ut for å kjøpe ryggsekk, matboks og det dei treng til skulestart. Det var heilt fantastisk. Ungane blei så glade! At dei gir noko som eg ser på som dyre ryggsekkar til ungane mine, eg har ikkje ord. Ungane elskar det. Den følelsen du får når du ser ungane dine lykkelege, det er det beste, seier ein rørt Mohammed.