(Firda)

(Nettavisen) Det var verkeleg ein revolusjon då Teflon, lenge kjent som «jordas glattaste materiale», blei innført i steikepanner og sørga for at maten ikkje brende seg kvar gong du laga middag.

Gore revolusjonerte klesbransjen med ein membran som var vasstett, men som samtidig slapp ut sveitte. Tradisjonell Gore-Tex-membran er laga av det same materialet som Teflon.

Namnet: PTFE – polytetrafluoreten.

Hydrofobisk overflate gjør matlagingen enklere.

Bannlyser alt av evigheitsprodukt

PTFE er ein del av ei gruppe stoff som gjerne kallast PFAS – per- og polyfluorerte alkylstoff. Det finst over 10.000 variantar av dette. Og no skal dei bli forbodne. Alle saman.

Det er ikkje produkta som i seg sjølv i dei fleste tilfelle er skadelege, men produksjonen skapar utfordringar.

– Reguleringsforslaget er det mest omfattande innan kjemikaliar i EUs historie. Forbodet vil bidra til å heve standardar over heile verda. Produsentar som vil eksportere produkt til EU må ta omsyn til forbodet og forhåpentlegvis velje same standard i eige land, sa klimaminister Espen Barth Eide tidlegare i vinter.

Norge har stått i spissen for arbeidet i utviklinga av forslaget, som reknast å bli endeleg vedtatt i 2025 eller 2026.

Tidlegare har det vore vanleg at det å forby stoff har skjedd éin og éin, etter ei nøyare vurdering. Det er for eksempel ei rekke PFAS-stoff som allereie er forbodne. Tilsetningsstoffet PFOA som tidlegare blant anna blei brukt i steikepanner er allereie forbode. EU er også ferd med å forby enkelte stoff som blant anna råkar skismørjing.

Det nye no er at ein forbyr ei heil gruppe stoff.

– Det vil ikkje bli laga noka liste med stoff som er omfatta av restriksjonen ettersom stadig nye PFASar blir utvikla og tatt i bruk. I dag reknar vi med at det finst meir enn 10.000 ulike PFASar. I staden er PFAS definert etter korleis stoffa er bygd opp, og alle stoff som fell inn under definisjonen er omfatta av restriksjonen. Alt frå korte F-gassar til lange fluorpolymere er omfatta av forslaget, melder Miljødirektoratet.

Forslaget er ikkje tatt ut av lause lufta som overformynderi. Det som gjer PFAS-produkt så anvendelege er at dei er ekstremt stabile, og omtalast gjerne som evigheitsprodukt.

Men det er også problemet: Mange av desse blir i svært liten grad brotne ned. Tenk mikroplast, berre verre.

Lenka til helseproblem

– PFAS-er er svært stabile. Det gjer at dei i svært liten grad blir brotne ned i miljøet. Dermed aukar også konsentrasjonane i menneske og miljøet. Nokre PFAS-er bioakkumulerer i næringskjeda, det vil si at nivåa aukar for kvart ledd i kjeda av dyr som et dyr, som et dyr, osv. Andre PFAS-er er mobile i vatn og følger elvar, innsjøar og grunnvatn og kan ende i drikkevatn for både dyr og menneske, melder Miljødirektoratet.

Ifølge FHI er stoffa lenka til ei rekke helseproblem. Dei snakkar om forstyrring av immunsystemet og stoffskiftet. Hemming av fosterutvikling. Kolesterol. Men mangelfull forsking gjer usikkerheita stor.

Blant anna har det vore litt utfordrande å forske på verknadane av stoffa i menneske, fordi det har vist seg at nær sagt alle menneske i heile verda har stoffa i kroppen.

«Unike eigenskapar» utan gode alternativ

Ei utfordring er at det eksisterer til dels dårleg med alternativ. Ikea er storleverandør av Teflon-produkt:

– Ikea begynte å fase ut PFAS i 2009. I nokre bruksområde er PFAS vanskelegare å erstatte med betre alternativ på grunn av deira unike eigenskapar, seier pressevakt Stine Odland i Ikea til Nettavisen.

Keramiske panner har eksistert ei stund, men er ikkje like brukande.

Ho seier at dei alltid leitar etter «nye og innovative tilnærmingar for å styrke produktutvalet vårt, inkludert slippbelegg for gryter og panner.»

– Ikeagryter og -panner med slippbelegg inneheld PTFE, ein fluorpolymer som er ein type PFAS. Bruken av PTFE i kokekar med slippbelegg er vurdert av ulike næringsmiddelbyrå og vurderingane har vist at slippbelegg som inneheld fluorpolym er trygge for tiltenkt bruk i kokekar.

– Får konsekvensar utan sidestykke

Nettavisen har vore i kontakt med selskapet som står bak Teflon, Chemours, som viser vidare til bransjeforeininga Fluoropolymers Product Group (FPG). Dei slaktar forbodet som no er lagt fram.

– FPG meiner at dette er eit tema som er heilt avgjerande, fordi restriksjonar på PFAS vil ha konsekvensar utan sidestykke for EUs industrielle ambisjonar på felt som batteri, halvleiarar, elbilar, fornybar energi, hydrogen og andre felt, skriv selskapet.

Dei peikar på at den antekne store auken i bruken av PFAS-produkt i åra som kjem heng nært saman med EUs grøne omstilling.

Dei meiner forbodet er dårleg greia ut, og slår saman stoff med svært ulike eigenskapar og ulik risikoprofil. Spesielt er dei skeptisk til at fluorpolymer blir behandla likt som andre PFAS-stoff. Dei meiner det blandar saman dokumenterbare lågrisikostoff, saman med meir bekymringsfulle løysingar.

De er også krystallklare på at tanken om at det finst alternativ, ikkje stemmer.

– Fråværet av anerkjente alternativ vil opne døra for uheldige erstatningar som ikkje har same eigenskapar, som potensielt kan vere farlege, mindre haldbare og som dermed ikkje vil vere i stand til å møte strenge sikkerheitskrav, skriv dei.

Gore-Tex kjem med ny variant

Gore-Tex er den mest kjente aktøren på klesmarknaden. Dei jobbar med alternativ til sin ikoniske membran med ein ny plastbasert variant (ePE) som ikkje brukar PFAS.

– Etter nesten eit tiår med forsking og utvikling lanserte vi vårt nye ePE-membran førre haust. Desse innovative produkta tar tid å utvikle og finjustere. Det er mogleg å produsere ulike membranar utan PFAS, som gir ulike prestasjonsfordelar for ulike formål. ePE-membranen er eit eksempel på dette og tilhøyrer ikkje den breie gruppa av PFAS. På same måte som vi har vidareutvikla ePTFE i mange år, forventar vi at vår ePE-teknologi kjem til å vekse og opne opp nye moglegheiter når det kjem til komfort, prestasjon og haldbarheit. Som ein materialvitskapleg innovatør strevar vi heile tida etter å forbetre dei materialane vi tilby, skriv selskapets svenske PR-byrå til Nettavisen.

Norrønna er eitt av selskapa som brukar Gore-Tex i betydeleg grad. Dei skriv på sine nettsider at dei «jobbar mot, men har enno ikkje funne eit alternativ som tilfredsstiller våre kvalitetskrav». Selskapet har ikkje svart på oppfølgande spørsmål.

Bergans: – Vi som bransje bør nok vere meir ærleg

Klesprodusenten Bergans er derimot veldig klar på at PFAS-forbodet vil få konsekvensar. Dei fortel at PFAS-forbodet råkar klesprodukta på to måtar:

Den minst problematiske er at nokre typar vasstette membranar som er laga av PTFE. Men her finst det allereie alternativ, og er dermed inga stor problemstilling. Bergans er eitt av merka som allereie brukar eit alternativ til PTFE-membrana.

Verre er det med impregneringsløysinga som blir nytta, gjerne kalla DWR (Durable Water Repellency).

– Vi som bransje bør nok vere meir ærlege på at det vil bli ein forskjell, seier Christoph Centmayer, som jobbar med berekraft i Bergans, til Nettavisen.

Bergan forklarer utfordringa slik:

– Vasstette produkt blir laga i stoff som har ein membran laminert på innsida. Membranen er vasstett, men likevel pustande. For å gi stoffet ytterlegare motstandsdyktigheit mot fukt og vatn blir yttersida gitt ein impregnerande behandling som gjer ytterstoffet vassavvisande, ei såkalla Durable Water Repellency-behandling, ofte forkorta til DWR. Det er denne behandlinga som inneheld PFAS-stoff.

Ifølge Bergans finst det PFAS-frie alternativ for overflatebehandlinga, men dei er ganske enkelt ikkje like gode.

– De PFAS-frie løysingane gir naturlegvis ikkje like sterk effekt som dei PFAS-haldige. Den oppfattande vassavvisande funksjonen i ytterstoffet vil derfor ikkje vere like sterk og synleg. Du vil for eksempel ikkje sjå at vatnet perlar seg og renn av stoffet på same måte som før. Den PFAS-frie impregneringa er heller ikkje like slitesterk og blir raskare svekt. Tidlegare heitte behandlinga DWR som er ei forkorting for Durable Water Repellent, men no seier vi berre WR, forklarer Centmayer.

Ei anna utfordring er at alternativa fungerer ulikt på ulike material, noko som betyr eit omfattande forskingsarbeid for å sjå kva som fungerer.

Han fortel at sjølv om det er utfordringar, er det heller inga krise.

– Det er ikkje håplaust. Membranen er framleis vasstett, og impregnerer du oftare vil pusteeigenskapane halde seg.