Grunneierne som er for vindkraftverket på Bremangerlandet «har fått på plass avbøtende tiltak på over ni millioner kroner» melder Firdaposten 2. desember. De vil, med andre ord, prøve å kjøpe seg et ja i kommunestyret.

Slike avtaler som presenteres offentligheten like før et viktig kommunestyremøte er velkjent. Vindbransjen vet at slike avtaler er risikable fordi det kan slå tilbake på dem både rettslig og gjennom folkemeningen. Men de ligger nå an til å tape kampen om Steinfjellet, og da blir et slikt smøringstilbud en siste desperat utvei til å få støtte fra kommunen.

Hva er ulovlig med avtalen?

Det foreslås å opprette et fond som skal dele ut midler til tiltak i lokalsamfunnet. Et slikt fond har ingen ting med avbøtende tiltak for vindkraftverkets ulemper å gjøre. Det at tilbudet fremsettes like i forkant av et kritisk kommunestyremøte viser også tydelig at hensikten er å påvirke stemmegivningen. Våre fremste eksperter på kommunalrett er klare på at penger som tilbys for å påvirke avstemming i kommunestyrer, og ikke er direkte relatert til avbøtende tiltak for problemer som det aktuelle tiltaket medfører, er ulovlig.

Det kan også stilles spørsmål ved om en rekke av de andre tilbudene er lovlige, slik som turhytte, gapahuk, skiløyper og toalett. Er dette reelle avbøtende tiltak for ulemper fra vindkraftverket, eller er de rene lokkemidler?

Juridisk gråsone

Til grunneiernes forsvar og unnskyldning skal det sies at dette neppe er noe de har funnet på selv. Taktikken med slike tilbud om «avbøtende tiltak» fra grunneierne er importert fra utlandet av vindkraftutbyggere. Den har blitt anvendt blant annet i Birkenes i Agder, hvor en slik avtale ble presentert av grunneierne like før et viktig kommunestyremøte. Konsesjonssøker for vindkraftverket var tyske EON. Formålet var å snu kommunepolitikere og få et ja-flertall - noe de med knapt flertall lyktes i. Det er bare et tidsspørsmål før det kommer en rettssak på denne tvilsomme praksisen. Ønsker kommunens politikere og befolkning å bli dratt inn i denne etiske og juridiske gråsonen? Det tviler jeg på, men tiden vil vise det.

Skoleeksempel på svak avtale

Der er ingen formuleringer som er bindende i de tiltakene som listes opp i Firdaposten. Ordlyden preges av vendinger som: «planer om», «ønske om», «kan være aktuelt», «sjå på om kan være aktuelt» og «teke tak i». Ordlyden er, som avtalespråk, ganske latterlig. Den er skoleeksempler på svakheter man skal lete etter i en dårlig avtale. Alt sammen er løfter de kan lett sno seg ut av dersom de får rettslig motbør, eller det koster for mye, eller de rett og slett ikke har til hensikt å bruke disse pengene. Med andre ord et tilbud som er null verd. Ordlyden tyder også på at de vet at de beveger seg inn i et tvilsomt juridisk område og derfor må ha en utvei.

Det er imidlertid ganske uvesentlig at avtalen er dårlig, for dette er uansett metoder vi ikke skal ha noe av i Bremanger. Dersom noen hendelse skal få æren av å kalles siste spiker i kista for Bremangerlandet vindkraftverk så må det bli dette skammelige forsøket på å kjøpe folkemeningen.