Dette var mi første platemelding i Firdaposten tilbake i 2004. Og eg har ikkje endra meining.

2004-meldinga:

Kanskje hun hadde rett jenta i den første sesongen av Idol som følte seg forulempet når dommerne ikke var enig om at folkemusikk var popmusikk? For meg høres denne platen ut som folkemusikk (hardingfeler, trekkspill) og popmusikk. Og country, bluegrass, blues, sigøynermusikk, balkanpop, sjømannsviser etc.etc.

Høres dette sprikende ut? Det er det faktisk ikke, dette er bare en fantastisk god plate. Det er så utrolig godt gjennomført, låtene er veldig bra og framførelsen er slik at det blir en naturlig sammenheng.

Odd Nordstoga, bondesønn fra Vinje i Telemark, startet sin karriere i rampelyset med popgruppa Something Odd i 1997, gikk over til folkemusikk i Blåmann Blåmann og Nivelkinn (Spelemannspris 2003), og var med Herborg Kråkevik på oppsetningen av ”Eg Og Edith”, for å nevne noe av det han vært involvert i. Odd Nordstoga kom med sin første soloplate i 2000, da under navnet Nordstoga. Men det virker som om han regner ”Luring” for sin egentlige solo-debut.

Nordstoga spiller selv gitar, banjo, dobro, trekkspill, munnspill, klokkespell, trøorgel og  stortromme, en multiinstrumentalist med andre ord som i tillegg synger veldig bra gjennom hele platen. Og det er ikke småfolk han har med seg ellers. På hardingfele og flatfele har han med seg de velrenommerte norske folkemusikerne Per Anders Buen Garnås, Andreas Skeie Ljones og Lars Underdal; og svensken Daniel Sanden Warg, kalt en av de beste unge felespillerne i Sverige. Og på gitar, mandolin, dobro og steelgitar finner vi en annen ringrev, Geir Sundstøl, som har medvirket på norske rootsutgivelser i over 15 år nå. Produsert har Kåre Vestrheim fra gruppa Locomotives gjort, en mann ikke helt ukjent med popmusikk, han var faktisk involvert i siste platen til Erik Faber. Men å sette dette i bås er ikke enkelt, skal jeg sammenligne dette med noe tror jeg at jeg må til USA. Uten at det nødvendigvis ligner så veldig mye, språket er jo ganske forskjellig, så minner dette meg om Steve Earle. Mye på grunn av variasjonen i oppbygningen og fremførelsen av materialet, men når det er sagt så er det lenge siden Steve Earle har klart å gi ut en plate med tilsvarende kvaliteter som denne.

Platen åpner friskt med ”Kveldssong For Deg Og Meg” med tekst av Ragnar Hovland. En plate som åpner med linjen ”Grisen står og hyler i den stille kveld” kan ikke bli noe annet enn formidabel. Det fortsetter med ”Texas” og jeg trodde et øyeblikk at ”Fanitullen” hadde fått sin renessanse men låta slår fort over i et countrykomp og gjør ære på tittelen. Så går det slag i slag til vi ender opp med ”Sjøfararsong”, en nydelig vslutningslåt komplett med sjømannskor og plystring. Uten tvil årets foreløpig beste plate.

Og for en gang skyld så selger kvalitet, dette selger i øyeblikket i bøtter og spann og ligger på førsteplass på VG-lista.

Det er bare en ting å si: Løp og kjøp!