Kommunane må stå på for å sikre nok kvalifiserte engelsklærarar i 2025

Av

UTDANNING: I fleire fylke manglar nesten halvparten av engelsklærarane kompetansen som regjeringa krev at de må ha i 2025.

DEL

Det viser tal frå Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

På landsbasis er det 9.200 engelsklærarar som manglar fordjuping, det vil si 39 prosent av dei som underviser i faget. I alle fylka er det også i dette faget der gapet er størst. I Telemark manglar halvparten av engelsklærarane kompetansen som om seks år vil vere et krav. I Aust-Agder er andelen 45 prosent, mens i Vest-Agder og Rogaland er det 43 prosent.

1. mars gjekk søknadsfristen ut for lærarar som vil ta vidareutdanning i norsk, matte og engelsk og dermed få fordjupinga regjeringa vil dei skal ha for å få undervise om seks år.

Av mattelærarane manglar snautt 9.000 kompetansen som trengst og i norsk er talet 7.000.

– Mange må søke

– Det er viktig at vi held tempoet oppe og at mange lærarar søker, seier Guri Melby, som sit i Utdanningskomiteen for Venstre, til NTB.

– Vi bruker 1,6 milliardar statlege kroner på dette, og grunnen til at vi prioriterer dette så høgt, er at vi veit at læraranes kompetanse er avgjerande for elevanes læring, fortset ho.

På spørsmål om ein kan sjå at satsinga på vidareutdanning har hatt effekt på resultata i skulen, påpeiker ho at dette er eit komplekst område å forske på.

– Men vi har undersøkingar som viser at lærarane endrar undervisningspraksis når dei har gått på vidareutdanning, seier Melby.

Vidareutdanningstilbodet finansierast delvis av staten, delvis av kommunane, samt at lærarane bidrar med noko av si eiga tid.

Spleiselag

Sidan 2014 har meir enn 27.000 lærarar fått tilbod om vidareutdanning i norsk, engelsk eller matte. I fjor søkte 10.000 lærarar på ordninga, som er et samarbeid mellom kommunane og staten, og 7.200 fekk plass. Det er kommunane som bestemmer kven som får delta.

Kompetansekravet er Høgres hjartebarn og blei vedtatt i Stortinget i 2015, til store protestar frå læraranes organisasjonar. Også i opposisjonen er det frykt for at strenge kompetansekrav vil bidra til lærarar ikkje lenger kan undervise i fag de har lang erfaring med, og at det vil føre til lærarmangel.

(©NTB)

Artikkeltags