Nesten 5.000 personar har svart på spørsmåla frå Nasjonalt kunnskapssenter for vald og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av menneske i Noreg er utsette for overgrep og vald. Det er ni år sidan sist ei slik undersøking er gjord i Noreg.
– Vald og overgrep er framleis eit alvorleg samfunnsproblem i Noreg, skriv forskarane bak den omfattande studien, som vart overlevert til justisminister Emilie Enger Mehl tysdag morgon.
I undersøkinga svarar i alt 23 prosent av kvinnene at dei gjennom livet har vore utsette for valdtekt ved makt eller tvang, for sovevaldtekt, eller om dei vart utsette for overgrep før dei fylte 13 år.
Halvparten som svarer at dei vart utsette for valdtekt med makt eller tvang, var under 18 år då overgrepet skjedde. 5 prosent av dei spurde oppgav at dei hadde vorte valdtekne då dei var under 13 år gamle, og ein person var fem år eller eldre enn dei.
– Oppsiktsvekkjande
Til samanlikning oppgav 4 prosent av mennene i undersøkinga at dei hadde vorte utsette for same type overgrep.
– Det er oppsiktsvekkjande høgt, og høgare enn vi rekna med å finne. Undersøkinga dokumenterer auka rapportering om alvorleg vald, spesielt når det gjeld valdtekt, seier forskar Maria Teresa Grønning Dale ved NKVTS til NTB.
Då NKVTS sist gjennomførte ei tilsvarande undersøking i 2014, svarte 9,4 prosent av kvinnene at dei hadde vorte valdtekne nokon gong i livet. Også då svarte omtrent halvparten at dei var under 18 år då dei opplevde valdtekta.
I 2014 stilte ikkje forskarane spørsmål om sovevaldtekt, noko som 11 prosent av kvinnene no oppgir å ha vore utsett for. Likevel oppgir 14 prosent av dei spurde kvinnene, 4,6 prosent fleire enn ved førre undersøking, at dei har vore utsette for valdtekt ved tvang eller makt.
– Eigentleg skulle vi jo helst sett at dette talet var null, kommenterer forskaren.
Skammar seg
Overgrepa mot kvinner blir som oftast utførte av nokon dei kjenner. Partnar, tidlegare partnar, ein venn eller kjend. Derfor oppgir også mange at dei ikkje melder frå, verken til helsevesenet eller politiet, om overgrepet. Kvinnene som er spurde oppgir i stor grad at dei kjenner skuld eller skam etter at overgrepet er skjedde.
– Det er ei dramatisk utvikling når det gjeld valdtekt av kvinner, seier Grønning Dal.
– Vi veit ikkje om han er reell eller om det er mellombels, eller om det er auka på grunn av underrapportering tidlegare.
Nesten halvpartane av dei valdtekne kvinnene svarte også at dei var redde å bli drepne eller alvorleg skadde under overgrepet.
Undersøkinga tek også for seg digitale seksuelle krenkingar og 6 prosent av dei spurde kvinnene svarer at dei har vore utsette for digitale krenkingar.
Vanleg med vald
Så mange som 40 prosent av alle dei spurde i undersøkinga, og nesten halvpartane av alle mennene, seier dei har vore utsette for minst éi form for fysisk vald etter at dei fylte 18 år. Både menn og kvinner opplever å bli utsett for vald frå andre menn, men kvinner blir i langt større grad enn menn utsett for alvorleg fysisk vald frå kjærasten eller ein tidlegare partnar.
Menn opplever også vald, men denne er i større grad knytt til hendingar utanfor heimen. Dei blir som oftast utsett for vald av ein dei ikkje kjenner, ofte i samband med uteliv.
– Det er ingen tvil om at å førebyggje vald må vere ein av tinga som må takast tak i. Vi er spesielt bekymra for dei høge valdtektstala blant unge norsk kvinner. Folkehelseperspektivet kjem inn når vi ser at dei som har vorte utsette for fleire typar vald også har mykje større risiko for helseplager i framtida, seier Grønning Dale.
Krevjande undersøking
Å ringje nesten 5.000 personar og få dei til å fortelje om overgrep og valdshendingar dei i mange tilfelle helst berre vil gløyme, er inga enkel oppgåve. Dei tilsette ved meiningsmålingsinstituttet Ipsos, som har utført utspørjinga for NKVTS vart kursa i forkant av oppgåva.
– Dei som vart ringd opp fekk høve til å ringje ein psykolog og eventuelt også bli vist vidare til hjelp etter samtalen. Dessutan var denne jobben også belastande for dei som gjennomførte intervjua, seier prosjektleiar Grønning Dale.