Nettavisen: – Vi står oppe i en atrieflimmer-epidemi nå, sier Maja-Lisa Løchen.

Hun er forsker, hjertespesialist og overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge, samt professor i forebyggende medisin ved UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.

Atrieflimmer er i mer hverdagslige ordelag kjent som hjerteflimmer. Sykdommen øker sterkt med alder, rammer særlig fra 60 års alder, men kan også ramme yngre. Atrieflimmer er den vanligste årsaken til hjerneslag.

– Vi vet at det er ganske mange der ute som går med dette uten at de vet om det, forteller Løchen.

Høyt blodtrykk eller annen hjertesykdom er den vanligste årsaken for å utvikle atrieflimmer. Dessuten kan faktorer som overvekt, søvnapne, kroniske tilstander som diabetes og lungesykdommer, høyt alkoholkonsum og arv spille inn.

– Høy vekt øker risikoen hos både menn og kvinner, men noe mer hos menn. Høyt blodtrykk øker risikoen mest hos kvinner, forteller Løchen.

Grunnen til at atrieflimmer øker er først og fremst fordi vi blir flere eldre.

– Derfor er det en sykdom mange kommer til å få og det betyr også at det er viktig å forske på, påpeker overlegen.

Løchen har med forskere fra en rekke andre land forsket på flimmer og arv. Studiene viste at har du nær familie med kjent atrieflimmer, så øker det risikoen for å rammes med ti prosent.

– Det viser at arv er av betydning. Får du flimmer i 50–60-årsalder uten at du har høyt blodtrykk eller annen hjerte- og karsykdom, da har arven ofte en betydning, forteller Løchen.

Mange kjenner ikke symptomer

En av de virkelige vanskene ved å oppdage atrieflimmer er at ikke alle som har det kjenner symptomer, har veldig diffuse symptomer, eller man skylder på andre ting, fordi man ikke har hjertebank eller ubehag.

Så er det også problematisk for noen som får symptomer, men helt andre steder enn i hjertet. Dette kommer av at man ved flimmer har et hjerte som slår på en ugunstig måte og det krever sitt av kroppen.

– Noen kjenner ingenting til symptomer, mens andre har symptomer som ikke sitter i brystet. Du kan føle deg veldig sliten, du får dårlig kondis, dårlig pust eller angst. Da tenker man ikke at det kan være hjertet, forteller Løchen.

For mange pasienter er det ikke slik at atrieflimmeret i seg selv er det mest faretruende, men det er komplikasjoner ved sykdommen som kan ha enorme konsekvenser for den som rammes og de som står dem nære. Hjerneslag er en slik følge.

– Det er det verste utfallet, at en pasient med uoppdaget og ubehandlet flimmer får hjerneslag, sier legen.

Når du er over 65 år blir hjertet stivere og det dannes lettere blodpropp inne i hjertet, forklarer Løchen. Denne kan løsne i hjertekammeret og gå med blodet til hjernen, tette igjen en blodåre og forårsake slag. Har man kjent atrieflimmer, er over 65 år eller har andre risikofaktorer (hjerte- og karsykdom, diabetes) så kan man behandles med blodfortynnende for å unngå dette.

Symptomer på atrieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet «raser av gårde».

Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (ring 113).

Noen merker ikke at de har atrieflimmer i det hele tatt.

Kilde: Helsenorge

Fant flere flimmer-pasienter enn beregnet

I den helt andre enden av landet, nærmere bestemt Sørlandet Sykehus i Arendal, er overlege Jarle Jortveit og kollegaene i disse dager i ferd med å fullføre et forskningstudie som kan være banebrytende når det kommer til atrieflimmer og hjerneslag.

Målet deres var å finne en måte å avdekke de som har uoppdaget flimmer og behandle dem før det skjer. Analysene fra studiene håper de å få ferdig i løpet av høsten, men allerede nå er det én ting han kan avsløre fra funnene:

– Vi har funnet flere med flimmer enn vi på forhånd hadde beregnet å finne, forteller overlege Jortveit.

– Så vi har funnet en god del med hjerteflimmer. De har vi tatt kontakt med og bedt dem om å gå til legen sin for å få forebyggende behandling, slik at de kan unngå komplikasjoner slik som blant annet hjerneslag.

For i Norge vil så mange som én tredjedel av befolkningen kunne forvente å utvikle flimmer.

– Det litt spesielle er at det er mange som ikke vet om det. Da kan man gå rundt med en tilstand uten å få forebyggende behandling. Derfor er det så viktig å oppdage atrieflimmeren, forteller Jortveit.

Derfor går mange med uoppdaget flimmer

For selv om flimmeret for mange opptrer permanent og dermed er noe man kan se på EKG hos fastlegen, så er ikke det tilfellet for alle.

– Hvorfor er det så mange som går rundt og ikke vet at de har atrieflimmer?

– Mange har flimmer som kommer og går. De kan enten ha det i en kort eller lang periode, noen ganger mer hyppig, andre ganger sjelden. Det er mange som heller ikke har eller merker symptomer, sier Jortveit og fortsetter:

– Hvis du er blant disse, så skal du ha flaks om du har flimmer når du tar EKG hos fastlegen.

– En katastrofe for dem som rammes

En del av de uoppdagede tilfellene av hjerteflimmer kan som nevnt føre til hjerneslag, og det er først i etterkant av hjerneslaget man finner ut at pasienten hadde en flimmertilstand som kunne blitt behandlet.

I Norge er det cirka 10.000 som får hjerneslag årlig, og rundt 25–30 prosent av disse skyldes atrieflimmer, forteller overlegen.

Jarle Jortveit og kollegaene på sykehuset synes det er synd at man ikke klarer å finne de med hjerteflimmer før det endre med hjerneslag, og ønsket å endre dette gjennom forskningsstudiet sitt.

– Hjerneslag kan være en katastrofe for den som rammes og de rundt. Det er også et stort samfunnsøkonomisk problem, siden de fleste blir pleietrengende, påpeker han.

– Hjerneslag er det verste som kan skje hvis man har flimmer, kommenterer Løchen.

– Det er derfor denne studien er så viktig, at man kan få oppdaget at folk har flimmer før de ender opp med en slik katastrofe som et hjerneslag er. Hvis man har flimmer så kan hjerneslag forebygges ved hjelp av blodfortynnende medisiner, fortsetter hun.

Ble rent ned av forskningsdeltagere

Dermed planla Jortveit og kollegaene å rekruttere en gruppe personer som skulle inn på sykehuset for å få på seg hjertesensor, for så å gå hjem igjen og møte på sykehuset for å returnere apparatet.

Det de naturlig nok ikke hadde tatt høyde for, var at Norge skulle rammes av en pandemi.

Jortveit tok derfor kontakt med en avdeling på Universitetet i Agder som tidligere hadde utviklet sensorer. Forskerne derfra skapte en løsning med et elektrodeplaster som settes over brystbeinet og derfra sender signaler til en app på telefonen til brukeren. Dataen lastes opp i en sikker skyløsning i sanntid.

Det betyr at kardiologene løpende har tilgang på prøvene. Jortveit er medisinsk leder i firmaet som produserer disse og forteller at løsningen er tatt i bruk av over 200 norske fastlegekontor og hjertespesialistsentre.

Løsningen gjorde det enklere og mer effektivt for teamet å få tak i testpersoner, for nå var man ikke avhengig av at de måtte komme seg til og fra sykehuset med for å hente og levere et apparat. Nå kunne de bare få tilsendt dette avanserte plasteret i posten, laste ned en app og så var de i gang.

Underveis kunne de leve som normalt, og dusje med plasteret på, men den eneste forutsetningen var at mobilen måtte være i nærheten hele tiden.

Testpersonene ble rekruttert via annonsekampanjer i sosiale medier og måtte svare for om de hadde fått diagnostisert atrieflimmer. Hvis de ikke hadde det, fikk de delta. Pågangen overrasket forskerne.

– Vi fikk 800 deltagere på én uke, og med de ressursene vi egentlig hadde og «gamlemåten» å gjennomføre studiet på, så ville en slik gruppe ellers tatt mange år. Vi måtte til slutt stoppe annonseringen fordi vi måtte sørge for at vi hadde nok elektrodeplaster å sende ut, sier han fornøyd.

I dag har de hatt over 2000 testpersoner som har brukt elektrodeplasteret i gjennomsnitt fem dager. Hver enkelt testperson har fått resultatene sine vurdert av en kardiolog, og tilsendt en rapport i appen.

Nå håper de å dra i gang en ny og større studie, hvor de skal se på om det å gjøre en screeningundersøkelse på pasienter på 65 år og eldre med tilleggsrisiko kan ha en effekt for å forebygge hjerneslag.