Der livet står på vent

Mahmod Alsadi: Har bodd ved Solbakken asylmottak de siste 15 månadene sammen med familien sin i påvente av at UDI skal gjøre sitt vedtak. Han ønsker seg raskere svar til asylsøkerne. –  Det hadde vært bedre hvis jeg fikk et svar om jeg fikk bli eller ikke og heller måtte vente etterpå.Foto: Abeer Zaqout

Mahmod Alsadi: Har bodd ved Solbakken asylmottak de siste 15 månadene sammen med familien sin i påvente av at UDI skal gjøre sitt vedtak. Han ønsker seg raskere svar til asylsøkerne. – Det hadde vært bedre hvis jeg fikk et svar om jeg fikk bli eller ikke og heller måtte vente etterpå.Foto: Abeer Zaqout

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Som et tiltak for å få færre asylsøkere til å komme til Norge har regjeringen bestemt å kutte i den økonomiske støtten til asylsøkere.

DEL

Den store tilstrømningen har også gjort ventetiden på mottak mye lenger. Vi ville denne gang finne ut hvordan dette og ventetiden påvirker de som må bo på Solbakken.

– Usunt for barn

I et av oppholdsrommene finner vi Vera fra Albania, som har sagt ja til å snakke med oss. De fleste vi har spurt sier nei. De vil ikke ha navnet sitt, historien sin, og i alle fall ikke bildet sitt på trykk, fordi de er redde. Vera vil fortelle, men ikke vise ansiktet sitt på bilder.

– Det er på grunn av et personlig problem, og det kan være farlig hvis jeg blir sendt hjem igjen, sier hun.

Den toårige sønnen til Vera leker på gulvet mens vi prater.

– Det er dårlig for sønnen min å leke i asylmottak for de har ikke plass for å leke. Det er ikke rent, og det er usunt for et barn, sier Vera.

Hun forteller om dårlige forhold på det forrige mottaket hun bodde på. Hun kom i konflikt med en av de ansatte, og ble behandlet veldig dårlig, hevder hun, tydelig stresset når hun forteller om dette, men smiler til sønnen som leker rundt beina hennes. Vera har vært asylsøker i tre år.

Vanskelig å vente

En annen som venter på svar er Mahmod Alsadi. Han er 50 år og kom fra Palestina med familien sin for et år og tre måneder siden.

– Det er vanskelig å vente lang tid, sier han.

– Det hadde vært bedre hvis jeg fikk et svar om jeg fikk bli eller ikke, og så heller måtte vente etterpå.

Han er også opptatt av de andre på mottaket:

– Her er mange forskjellige historier og skjebner, og jeg føler meg veldig bekymret og stresset.

Noen asyltall

  • 31.145 personer søkte om asyl i 2015, av dem 10.536 syrere
  • Per januar 2016 bodde 28.913 personer i norske asylmottak
  • På Solbakken asylmottak er det 190 plasser og den lengstboende der har vært på Solbakken siden 2005
  • Behandlingstid UDI: Ventetid på asylintervju: Opptil 9 måneder, eller lenger. Ventetid på svar etter intervju: Opptil 9 måneder, eller lenger
  • Økonomi: Fra 1. januar 2016 20% kutt i satsene. Enslige asylsøkere: 1170 kr hver 14. dag
  • Norskundervisning: Fra 1. januar 2016 kuttet fra 250 timer til 175

Kilder: UDI, IMDI, Solbakken asylmottak

Haytham Elsamani, en ung mann fra Sudan som har vært her ett år, er også bekymret for den psykiske påkjenningen det er å vente i lang tid til å gjøre asylintervju, og ikke ha noen ideer hva som vil skje etterpå. Men selv om han trekker frem det positive ved å bo og kunne snakke med mange som er i samme situasjon som han selv, er det også kjedelig å bare sitte på mottaket hele tiden, sier han.

– Vi går bare på skole tre dager i uka. Spesielt for noen som må vente fire til seks måneder før de får gå på skolen er det kjedelig.

Stor skole-pågang

Rektor Siri Søreide Jansen ved KF Innvandrersenteret bekrefter at de merker stor pågang fra asylsøkere som vil gå på skole og lære norsk.

– De som kommer nå vil gjerne gå på skole fra dag en, men må i realiteten vente lenger enn noensinne. Selv om vi har opprettet ekstra asylklasser, dekker det ikke behovet.

Dagene blir lange uten skole, mener Haytham.

– Men hvorfor kan du ikke selv gå ut og finne på noe?

– For noen måneder siden fikk jeg nok penger. Men nå får jeg for lite penger, og jeg kan ikke kjøpe nok mat. Da har jeg ikke penger til å gjøre noen ting.

Mahmod og Vera kjenner også den økonomiske innstrammingen på kroppen.

– Vi får ikke nok penger til å kjøpe klær og mat til familien min, sier Mahmod.

– Hva vil dere si til andre asylsøkere?

– For de som ønsker å komme til Norge, må en først spørre seg hva de ønsker fra Norge: Beskyttelse, eller penger, eller utdanning? Og det er forskjellig fra person til person. Og hvis de kommer til Norge, må de være tålmodige og integrere seg med samfunnet, mener Mahmod.

Haytham er enig i at det er viktig med tålmodighet.

– Vi må være tålmodige, fordi vi kommer fra forskjellige samfunn. Og så må vi bli med i samfunnet i Norge.

Informasjonsansvarlig: Bente Nygård
foto: Abeer Zaqout

Informasjonsansvarlig: Bente Nygård foto: Abeer Zaqout

– Noe må skje

Bente Nygård opplever at jobben hennes som informasjonsansvarlig på Solbakken aldri har vært så aktuell både i media og ute blant folk som den siste tiden.

– Det aller viktigste er å ha informasjonsmøter for asylsøkere. De kommer fra forskjellige land og kjenner ikke det norske samfunnet så godt. Da trenger de informasjon om asylprosessen, helsesystemet vårt, om skolen, om Stortinget.

De skal vite at her erytringsfrihet, religionsfrihet, hvem som kan gifte seg og hvor gammel en må være, om barneoppdragelse, om forhold mellom menn og kvinner, lover mellom menn og kvinner, og lover og regler i Norge generelt.

– De som sitter i mottak sier de har ikke nok penger. Hva tenker du om det?

– Jeg forstår at det må være en grense, det er tross alt penger som kommer fra staten, fra oss som betaler skatt. Men to år på rad har de kuttet i pengene, tjue prosent. Alltid før har det økt litt hvert år, men nå blir det mindre og mindre. Nå synes jeg det er helt forferdelig; det er en grense for hvor lite penger de skal få også. Jeg tror at det må skje noe, mat og medisin blir jo dyrere hvert år, mens asylsøkerne får mindre og mindre penger.

Artikkeltags