Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Vi i IFF forstår at tarehøsting kan virke skremmende da vi er en relativt ukjent næring. Da er det bedre med god debatt, spørsmål, nysgjerrighet og åpenhet. Unn Vatsø kommer med falske anklager og overdrivelser i sitt angrep på tarenæringen.
Tare har vært en viktig næring i Norge siden 1700-tallet. Da ble det solgt aske fra tarebrenning til glass- og såpeproduksjon i England. Siden den gang har ting utviklet seg. Naturlig voksende norsk stortare har vist seg å være perfekt for å produsere alginat av medisinsk kvalitet. Potensialet er stort for norsk tare. Kun 0,3% av biomassen til norsk tare blir høstet av oss; til sammenligning tas 10-15% av bølger. Høstingen skader heller ikke havbunnen, og taren vokser raskt tilbake.
Tarehøstingen skjer på en skånsom måte slik at annet liv i havet ikke påvirkes negativt. Det finnes ingen bevis for at torskegytingen påvirkes av vår høsting, som Vatsø påstår. Det er ikke høsteaktivitet på mer enn 20 meters dybde. Torsk gyter som kjent i åpent hav, og tarehøstingen påvirker ikke fiskens adferd på et dyp på 30-40 meter og mer, der de gyter.
Norsk tang og tare brukes til å produsere medisiner for gravide, sårbehandling, klimavennlig mat, og sist, men ikke minst gjør det at softisen smelter mye saktere en varm sommerdag. Mannskapet på våre båter jobber og står på hver eneste dag for en viktig næring. Det er ingen grunn til at de ikke skal kunne gå i land med stolthet, og jeg reagerer sterkt på Vatsøs trusler overfor våre ansatte som «våger å setje føttene på land». Tarehøsting forbedrer livet til mange, kutter utslipp og er bra for miljøet. Det er bærekraftig høsting og slett ikke en rasering.
Unn Vatsø påstår at havressursloven ikke gir åpning for høsting av tare på søndag eller andre helligdager. Utfordringen her er at Havressurslova ikke omtaler søndag eller helligdagsfredning. Videre er det heller ikke er avgrensninger i Forskrift for høsting av tang og tare, eller i noen av de fylkes- eller regionale høsteforskriftene for tarehøsting, dermed har vi adgang til å høste tare, selv på en søndag.
Vatsø nevner også karragenan og at det skal være farlig. Problemet med Vatsøs argumenter er at karragenan kommer fra rødalger, mens vi høster stortare, som er en brunalge. Karragenan er heller ikke farlig, det er bevist i store vitenskapelige studier. Rødalger med innhold av karrageenan har også vært brukt som mat i hundrevis av år i andre deler av verden.
Bruken av formalin skjer i samsvar med gjeldende lover og regler, og dumpes ikke i havet slik Vatsø påstår. Formalin er for øvrig en vannløsning av formaldehyd, som finnes naturlig f.eks. i nesten alle frukt og grønnsaker.
IFF ønsker debatt om tarehøsting velkommen – men den må være basert på fakta, og faktiske hendelser. Ikke udokumenterte påstander og skremselspropaganda.
