Norske bedrifter skrik etter handverkarar

ALTFOR FÅ: Mangelen på handverkarar er prekær, og NHO meiner skuleverket må ta sin del av skulda. Her frå Breivika i Svelgen.

ALTFOR FÅ: Mangelen på handverkarar er prekær, og NHO meiner skuleverket må ta sin del av skulda. Her frå Breivika i Svelgen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Seks av ti norske NHO-bedrifter manglar tilsette med rett kompetanse. Særleg er det mangel på handverkarar, viser NHO sitt kompetansebarometer.

DEL

Det årlege kompetansebarometeret som blei lagt fram tysdag, viser nok ein gong at NHO-bedriftene slit med å få tilsett folk med rett kompetanse. Dette fører til tapte kundar og marknadsandelar, eller skrinlegging av planlagte utvidingar, oppgir 40 prosent av bedriftene som har svart at dei har eit udekt kompetansebehov.

– Når vi veit at vi må skape 600.000 nye jobbar fram mot 2050, så kan vi ikkje ha det sånn at verksemder må seie nei til oppdrag fordi dei manglar folk. Då får vi ikkje skapt nok arbeidsplassar, seier fungerande administrerende direktør Ole Erik Almlid til NTB.

Ettertrakta handverkarar

Som i tidlegare års kartleggingar er det først og framst personar med handverksfag det er manko på i norsk næringsliv. 62 prosent av bedriftene oppgir at dei har behov for fleire tilsette med yrkesfagleg utdanning, spesielt innanfor teknikk- og industriell produksjon, bygg og anlegg og elektrofag.

Deretter følgjer fagskuleutdanning som er etterspurd av 53 prosent. Vidare treng 42 prosent av bedriftene fleire med bachelorutdanning, 34 prosent  med mastergrad og 7 prosent  med doktorgrad.

– Dette viser at utdanningssystemet ikkje klarer å levere den kompetansen bedriftene har bruk for, sier Almlid.

Han seier mangelen på folk med yrkesfagleg bakgrunn har vart over tid, og at det er viktig fremover å ta grep både for å rekruttere fleire unge til yrkesfag og for å skape fleire yrkesfaglege studieplassar.

Må lytte til næringslivet

Almlid meiner fylkeskommunene, som eig landets videregåande skular, baserer seg for mye på kva ungdommane ønskjer når dei dimensjonerer yrkesfaga.

– Dei bør i mykje større grad sjå på kva næringslivet har behov for, og så må rådgjevarane på ungdomsskulen bli flinkare til å rettleie ungdommane inn i dei faga. Ungdommane må få vite at det er enorme moglegheiter til å få seg jobb viss dei har yrkesfag, seier han.

Han peiker på at mange ungdommar i dag ikkje kjem seg gjennom vidaregående skule, noko som for mange fører til varig utanforskap frå arbeidslivet.

– Dette er eit av dei største samfunnsproblema vi har i Norge. Det er ein vanvittig situasjon at mens næringslivet står der og treng folk, så fell unge ut av utdanning og blir ikkje ein del av arbeidslivet, kanskje for resten av livet. Då får dei ikkje det verdige livet dei skulle hatt, seier han.

Behov på alle nivå

Almlid understrekar at næringslivet også treng tilsette med høgare utdanning, sjølv om yrkesfag er mest etterspurd.

–Dette er eigentleg historien om behov på alle nivå, men unge bør nok tenke litt meir systematisk på kvar dei kan få jobb, før dei startar på utdanninga si. Alle skal ikkje nødvendigvis ta ein mastergrad eller doktorgrad, seier Almlid.

NHO meiner også dagens mastergrader bør dimensjonerast betre i forhold til kva behov næringslivet har, og at det bør kome langt fleire mastergradar innanfor tekniske fag og ingeniørfag, medan andre mastergradsutdanningar kan slankast noko.

Almlid seier NHO si viktigaste oppmoding til styremaktene er at eini større grad syr saman all utdanning og kompetansepolitikk til det næringslivet treng.

(©NTB)

Artikkeltags