– Ikke vær redd for å spørre!

Aseel Osama Shadeh (nr. 2 frå venstre) trives godt i helsefag-klassen sin. Her saman med Michelle Ann, Sahra Awale, Leila Naziri og Mahjo-Ann Lopez. Foto:  Esa Kano

Aseel Osama Shadeh (nr. 2 frå venstre) trives godt i helsefag-klassen sin. Her saman med Michelle Ann, Sahra Awale, Leila Naziri og Mahjo-Ann Lopez. Foto: Esa Kano

Artikkelen er over 3 år gammel

Nøkkelen til god integrering er åpenhet og nysgjerrighet .

DEL

Selv om integreringen i Flora er blitt bedre de siste årene, og få føler seg direkte diskriminert, så er det likevel en vei å gå, slår NTNU fast i en ny forskningsrapport.

Språk er nøkkelen til alt

Men hvordan blir man egentlig integrert? Og hvordan integrerer man? Enkle ting kan bli et dilemma i et nytt land. Hvordan hilser man for eksempel på en nordmann? Og hvem skal man hilse på?

«Fra intro til arbeid»

Forskningsrapport fra NTNU Samfunnsforskning laget på oppdrag fra KF Innvandrersenteret, publisert i januar

Omhandler introduksjons-program og integrering i Flora fra 2004 til i dag

Baserer seg på statistikk, intervju med deltakere og ansatte, og spørreundersøkelse blant tidligere deltakere

Konklusjon: Mye bra arbeid i Flora, men 8 konkrete anbefalinger til forbedring. Blant annet mer individuelt tilpasset introduksjonsprogram, videreutvikling av grunnskoleklasser og fagutdanninger, tilbud også til de flinkeste, bedre samarbeid med næringslivet, og fortsatt fokus på integrering

Les rapporten her: https://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Fra-intro-til-arbeid.aspx

Aseel Osama Shadeh er 26 år gammel, kommer fra Jordan og kom til Norge i 2011. Nå går hun siste året på helsefag på videregående. Hun har praksis i hjemmesykepleien, pluss jobb ved Furuhaugane Omsorgssenter.

– Hva har du gjort selv for å integrere deg i det norske samfunnet?

– Da jeg kom til Norge bestemte jeg meg for å lære norsk så fort som mulig for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det første året i Norge var vanskelig fordi jeg ikke snakket norsk. Jeg var veldig lei meg det året. Men etter et år ble alt mye bedre, smiler Aseel.

Redaksjonsrådets 4 integreringstips

Ikke vær redd! Vi er vanlige mennesker.

Et lite smil kan gjøre en stor forskjell.

Bare spør i vei, ikke vær redd for å støte.

Integrering går begge veier.

Hun opplever at nordmenn både er gjestfrie og hjelpsomme. Nå føler hun seg hundre prosent integrert og trives veldig godt i Florø.

– Har du vært på besøk i et norsk hjem?

– Ja, en gang besøkte jeg ei dame som nettopp var blitt bestemor. Jeg gikk for å gratulere henne. Vi drakk kaffe og te og det var veldig kjekt.

Hva er gjestfrihet her?

Nå har hun mange norske venner, både unge og eldre. Vennene har hun fått gjennom jobb og skole.

– Jeg er glad for å ha slike gode venner og jeg er glad i jobben min, stråler Aseel.

– Kommer du til hjemlandet mitt, blir du tatt i mot med åpne armer. Naboene vil komme på besøk med en gang, uten å vente på invitasjon. Det er veldig forskjellig fra Norge. Her må du invitere noen og finne en dato og klokkeslett som passer

– Hvordan kan nordmenn bli flinkere til å integrere flyktninger?

– De vet at vi ikke er farlige, så de må gjerne smile til oss!

Anseel tror at mange nordmenn egentlig er litt nysgjerrige på flyktninger og hun oppfordrer dem heller til å komme og spørre om ting istedenfor å gå rundt og lure.

– Ikke vær redd for å støte oss, men spør i vei!

Les også Ahmed Saber Sanads hjertesukk om at han synes det er vanskelig å bli kjent med nordmenn.

- Innadvente, men gjestfrie

Sveinung Øvstebø, 23 år gammel student, forteller at han ikke kjenner så mange førstegenerasjonsinnvandrere, men har en del venner som er norskfødte barn av innvandrere. Kjæresten hans er født i Norge, men av foreldre fra Sri Lanka. Han mener det er to faktorer som kan hjelpe utlendinger til å bli mer integrert i det norske samfunnet, og det er språk og arbeid.

Sveinung Øvstebø

Sveinung Øvstebø Foto:

– Det er lettere å ta kontakt med nordmenn dersom man snakker norsk eller engelsk. Dessuten kan man få venner gjennom arbeid. Ellers tror han ikke at det er noe som hindrer flyktninger i å integrere seg i det norske samfunnet, bortsett fra at det for noen kan være vanskelig å akseptere en ny kultur med en gang.

– Hilser du på innvandrere når du treffer dem på gata?

– Jeg hilser ikke på folk jeg ikke kjenner fra før. Det er ikke vanlig i Norge, men klart det er viktig å hilse på dem slik at de føler seg velkommen.

Sveinung tror at nordmenn er litt forsiktige overfor utlendinger siden de ikke kjenner bakgrunnen deres. Han mener likevel at man bør innta en litt mer aktiv rolle for å inkludere dem.

– Hvis jeg ble kjent med en innvandrer, ville jeg tatt dem med på aktiviteter og introdusert dem for andre norske, sier Sveinung som mener nordmenn er gjestfrie, men innadvendte og det er årsaken til at man ikke så lett tar kontakt med utlendinger.

Artikkeltags