Resistente bakterier blir med hjem fra utenlandsferien: – Mange kan være smittet uten at de vet det

Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Hvis du har vært innlagt på sykehus i utlandet er det større risiko for at du har tatt med deg anitbiotikaresistente bakterier.

DEL

I tre år har Arnfinn Sundsfjord, professor ved Universitetet i Tromsø og seksjonsoverlege ved Universitetssjukehuset i Nord-Norge, sammen med forskere fra Vestre Viken sykehus og Akershus universitetssykehus fulgt 101 pasienter med urinveisinfeksjon forårsaket av resistente e. coli-bakterier.

Formålet var å se om pasientene ble kvitt de resistente mikrobene. Resultatene viser at de resistente bakteriene varer svært lenge i tarmen, selv etter at urinveisinfeksjonen har blitt behandlet. Det skriv avisa Nordlys.

Etter ett år var fortsatt halvparten av pasientene bærere av de resistente tarmbakteriene, og etter tre år var 15 % bærere, skriver UiT på sine hjemmesider.

Ikke strenge regler

Pasientene som deltok i undersøkelsen hadde vært på relativt mange utenlandsreiser de siste 12 månedene.

– Det er særlig stor sjanse for å få med seg disse resistente bakteriene hvis man har vært innlagt på sykehus på det indiske subkontinent, sier Sundfjord.

Årsaken ligger sannsynligvis i at mange land ikke har like strenge regler som Norge for antibiotikabruk.

– Årlig dør 30 000 mennesker i Europa, og like mange i USA på grunn av antibiotikaresistens. Antibiotikumet som burde ha reddet livet deres, hadde ingen virkning, forteller Ørjan Olsvik, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT.

Kan være smittebærere

– Mange kan være bærere uten å være klar over det, sier Sundfjord.

Men det skal sjelden utgjøre umiddelbar fare.

– Nå er det ikke sånn at man nødvendigvis blir syk selv om man er bærer. Bakteriene kan godt gjemme seg blant normal bakterieflora i tarmen. Mange kan være smittet uten at de vet det. 3-4 prosent av oss er bærere til enhver tid, sier han.

Pasienter som har fått påvist antibiotikaresistente bakterier må behandles med ekstra smittevern hver gang de kommer på sykehus flere år fram i tid.

De må sørge for at de ikke smitter andre, kan bli nødt til å ligge på isolat og må spesialbehandles for at legene skal få bukt med de motstandsdyktige bakteriene.

Artikkeltags