Morsmålet er kilden til all språklæring

Lærenemme: Mohammed Isaaq er ein populær mann når han kjem til Krokane barnehage for å fortelje og teikne historier og regler frå sitt eige land.foto: saddam abdelrahman

Lærenemme: Mohammed Isaaq er ein populær mann når han kjem til Krokane barnehage for å fortelje og teikne historier og regler frå sitt eige land.foto: saddam abdelrahman

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Derfor skal det ikke legges bort når man skal lære et nytt språk.

DEL

Innvandrarsenteret i Florø har det siste året drevet et morsmålsprosjekt ved hjelp av KUM-midler (kommunale utviklingsmidler) fra IMDI. Fokuset har vært at analfabeter skal få lov til å lære å lese og skrive på sitt morsmål. Det er stor enighet blant forskere om at morsmålet er viktig for å kunne lære et andrespråk. De som kan lese og skrive på sitt morsmål, skal altså lettere kunne lære seg å lese og skrive på norsk.

I fare på grunn av jobben

Abdullahi Osman Mahmud er en av lærerne på dette prosjektet. Han kom fra Somalia til Norge i 2010, fra hovedstaden Mogadishu, og slo seg ned i Svelge. En stor overgang på alle måter! Men der han han bodd de siste seks årene, sammen med kona Hakimo og de seks barna deres.

I Somalia studerte Abdullahi engelsk, historie og pedagogikk på universitetet. Deretter jobbet han som lærer i 15 år, de siste årene også som rektor. I tillegg ledet han et utdanningsnettverk for hele landet.

Gjennom dette nettverket kom han i kontakt med den humanitære organisasjonen Care International, der han fikk jobb som kommunikasjonsmedarbeider.

– Det var en interessant jobb, vi reiste mye rundt i landet og satte i gang hjelpetiltak som vi også hadde oppfølging på, forteller han.

Men Somalia er et urolig land og ulike terrorgrupper kjempet om makt og innflytelse. De gikk til angrep på noen av dem som jobbet i Care og flere av Abdullahis somaliske kolleger ble drept.

Care måtte avslutte arbeidet sitt i Somalia og Abdullahi forsto at livet hans sto i fare. Han kom til Oslo 1. mars 2010. Med attester fra Care om hvorfor han måtte flykte, fikk Abdullahi oppholdstillatelse etter en måned. Kona og de seks barna satt utrygge igjen i Mogadishu, men Abdullahi søkte umiddelbart om familiegjenforening, og etter kort tid var hele familien samlet i Svelgen.

Underviser hele dagen

På Innvandrarsenteret underviser Abdullahi blant annet i morsmål, det vil si somali. Han har en klasse som heter Alfa, rundt femten elever som ikke kunne lese og skrive somali da de kom.

– Det er viktig å kunne lese morsmålet sitt før en begynner å lære norsk, da går det mye fortere å komme inn i «det norske». Å lære å lese og skrive på et helt fremmed språk er noe av det vanskeligste en gjør, påpeker han.

"I mattetimene handler det mest om å hjelpe elevene å forstå norsken i oppgavene. Nr de gjør det, har de jo halve svaret."

Abdullahi Osman Mahmud

morsmålslærer i somali

Abdullah O. Mahmud vet det er viktig med best mulig kjennskap til sitt eget språk før man kan lære et nytt. Han både jobber og bidrar på frivillig basis til at somaliere skal få et best mulig språklig utgangspunkt.

Abdullah O. Mahmud vet det er viktig med best mulig kjennskap til sitt eget språk før man kan lære et nytt. Han både jobber og bidrar på frivillig basis til at somaliere skal få et best mulig språklig utgangspunkt.

Abdullahi mener også at jo mer man vet om sitt eget språk, for eksempel rim, regler, sanger og lignende, desto lettere er det å lære et annet språk. Og somaliere har den fordel at språket deres blir skrevet med latinske bokstaver, akkurat som norsk.

Etter arbeidstid har han ettermiddagsundervisning for rundt femten somaliske barn og unge, to ganger i uka i Florø. Dette er frivillig arbeid. Han forteller at han har en livsfilosofi som går ut på at han liker bedre «å gi enn å få».

En del somaliske foreldre kom nemlig til Abdullahi og spurte om han kunne tenke seg å hjelpe barna deres. Det kunne han, og det har resultert i at de både har norsk, somali, engelsk og matte i disse timene.

– I mattetimene handler det mest om å hjelpe elevene å forstå norsken i oppgavene. Når de gjør det, har de jo halve svaret.

- Ikke snakk norsk hjemme!

– Det er viktig at foreldre snakker morsmålet sitt til barna, sier Rektor Siri Jansen ved KF Innvadrarsenteret.

Det er en helt feil oppfatning at utenlandske foreldre som kommer til Norge skal snakke norsk med barna.

– Det bør de absolutt ikke. Da kan man komme i den situasjon at foreldre og barn ikke lenger har samme språk. Vi har sett eksempler på dette; barna snakker kun norsk og de voksne utvikler ofte sitt norske språk bare opp til et visst nivå. Derfor er det svært viktig at barn som kommer til Norge får opprettholde eller lære sitt morsmål. Norsk vil de uansett lære i barnehage og på skolen.

– Morsmålet er viktig, det har med identitet å gjøre. Vi er alle sterkt knyttet til morsmålet vårt, fortsetter rektoren.

– Vi må se på det som en ressurs, ikke noe negativt. Det er en stor ressurs å være to- eller flerspråklig – slik en stor andel av verdens befolkning faktisk er. Men blir mer kreativ av å kunne flere språk, og jo flere språk man kan, jo lettere er det å lære nye språk. Barn som vokser opp med to eller flere språk, har mange fortrinn.

Artikkeltags