Kommunekonsult har kommet med sin rapport om Kinn kommune. Jeg forventet den. Rapporten har en del god informasjon og peker med rette på svakheter ved rapporten som BDO har laget på oppdrag fra Statsforvalteren.

Kommunekonsult fikk oppdraget fra Lokalsamfunnsforeningen. Problemet vårt er at rapporten mener mye om Kinn kommune, men ikke med de riktige motivene. Forfatterne har ikke behov for å bygge en sterk kommune på vestkysten. De tror ikke på at større kommuner stiller sterkere enn de minste. Rapporten er politisk og blir ikke mindre politisk av at professor Bjarne Jensen er forfatter. Faglig er den relevant, men vi må lese den i et kritisk lys. Som alle rapporter og meningsinnspill bør leses.

199 kommuner slo seg sammen og ble 47 i 2020. Av disse 47 er det 3 som peker seg ut som foreløpig «mislykket»; Ålesund, Kristiansand og Kinn. Ikke rart at Kinn er en viktig brikke da. Det har blitt lett å le av oss. Godt hjulpet av medier med hovedsete lenger unna oss, har mantraet «Norges rareste kommune» satt seg.

Rapporten til Kommunekonsult er et direkte resultat av opprøret mot kommunereformen. Lokalsamfunnsforeningen, som ble siftet i 2009, jobber for lokaldemokrati og desentralisering. Kommunekonsult får sine oppdrag herfra. For interesserte er det ikke så vanskelig å finne ut hvilken politisk gren de springer ut av. Det er mennesker fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og jeg og de er enige i mange politiske saker. Det er ikke tvil om at Senterpartiet har en svært sterk stemme for et sterkere lokaldemokrati og for desentralisering.

For Kinn kommune er det et faktum at vi er på god vei til å få tjenester som er sterkere enn de var i Vågsøy og Flora. Det er imidlertid ikke gjort forskning på det. Det er ledere og ansatte som sier dette, og deres opplevelser og tilbakemeldinger er like mye verd som Kommunekonsult sin tolkning av forskning. Rapporten har et politisk utgangspunkt i at Kommunekonsult er prinsipielt imot sammenslåinger. Det er nok til at vi ikke kan være trygge på at rapportens konklusjoner er riktige for Kinn kommune.

Det er ikke et faktum at politisk engasjement i mindre kommuner er større enn i store kommuner. Det er en mening som rapporten begrunner ut ifra dette fagmiljøet sin forskning, og professor Jensen viser i stor grad til sine egne arbeid. Det er helt fair, men man finner også god forskning som sier det stikk motsatte.

Hva som er mest riktig nå er ikke lett å vite, men det vi kan si er at politisk engasjement varierer. Jeg gjorde et søk for Vågsøy kommune og fant at fra 1973 har kommunen hatt én representant på fast plass på Stortinget i to perioder (Reidar Sandal, 2001-2009). Det betyr at det for Vågsøy var vanskelig å få nominert sine politikere høyt nok opp på listene for alle fylkesparti.

Rapporten sier ikke noe om hvordan man lokalt også påvirkes av global utvikling. Den tar heller ingen forbehold, som man bør ved bruk av forskningsbasert kunnskap, at deler av forskningen med stor sannsynlighet ikke passer for det enkelte tilfelle. En god regel er å være forsiktig i sin omgang med generalisering og åpen for det unike ved hver sak.

Rapporten er tendensiøs når den på side 9 omtaler reiseavstander i kommunen og skriver: «Det sier seg selv at da kan ikke tjenestene integreres i særlig grad ut over ledelse, stabs- og støttefunksjoner. Den «gamle» kommunen som mister sin ledelse vil imidlertid kunne oppleve dette som negativt.»

Er det ikke en rimelig vanlig hersketeknikk å si «Det sier seg selv»? Hvilke forestillinger bygger dette på som Kommunekonsult kan uttale seg om? De har ikke snakket med ansatte, ikke med ledere, ikke med fagforeningene. De omtaler ikke kommunens digitale satsinger, ikke tilbud om utdanning, ikke personalsamarbeid eller faglige satsinger overhodet. Alt dette skjer uavhengig av grensestreker på papiret.

Rapporten peker med rette på at BDO ikke har lagt ved informasjon om hvilke spørsmål som ble stilt i intervjuer, men BDO bruker to sider på å beskrive metode, avgrensinger og forbehold (side 5-7).

Professor Jensen bruker sin tittel og gir rapporten et skinn av faglighet. Eksempelet over viser hvor til de grader forutinntatt Kommunekonsult våger å være på høyst levende ledere og deres ansatte uten å ha vekslet et ord med noen andre enn sine meningsfeller. Verken BDO eller Kommunekonsult har hatt tid eller ressurser til å gjøre et grundig arbeid. Professoren misbruker sin faglige tyngde og legitimitet på Kinn kommune.

Rapporten tar ikke høyde for vår særegenhet ved kystens næringsliv, avhengighet av EØS-avtalen, forutsigbarhet i politikk og økonomiske forutsetninger. Den forteller om våre to attraktive områder, hvert med sin egen styrke – bygget opp av Nordsjøens enorme ressurser – så likevel klarer de å konkludere med at vi har større muligheter hver for oss enn sammen. Nevnt er ikke nye båtruter fra 2024, og bommer gjør de også, på påstanden om at Florø Lufthavn ikke betyr noe for Måløy, enda det har vært runder på runder for å få til korresponderende båtruter.

Den nevner ikke sentraliseringen som en stor kraft globalt og nasjonalt, og slett ikke hvordan kommuner i rurale strøk skal klare å motstå disse kreftene. Kommunekonsult er opptatt av befolkningsutvikling, og i rapporten skrives det at Kinn kommune har mislykkes fordi vi har hatt nedgang i folketall. De grunngir ikke sin konklusjon og har selvsagt ingen bevis for at det er kommunesammenslåingen som er årsaken til nedgangen. To år og pandemi er det vi har å se tilbake på. I tabellen over folketallsutviklinga i Vågsøy, Måløy og Flora, Florø - så leser jeg at folk flytter mot sentrum i begge de gamle kommunene (Tabell 1, side 13).

Demografiske utfordringer har Bjarne Jensen mye kunnskap om. Jeg har med glede hørt på han i podkasten Bar Liberal «Må vi vokse?» der han forteller hvorfor han mener at utfordringene med en aldrende befolkning overdrives. Artig og tankevekkende. God mengde med faglige meninger i en interessant samtale.

Jeg har på e-post til Kommunekonsult stilt meg åpen for kontakt og hadde vi hatt bedre tid i denne prosessen, så skulle jeg organisert en Politisk Pub. Kanskje ville Bjarne Jensen hatt tid til å komme. Jeg ville blant annet spurt om hvorfor man skal «beholde et godt samarbeid» mellom nye Vågsøy og ny eFlora i stedet for å fortsette å være en kommune.

Det står også i rapporten, til tross for den store geografiske avstanden som visstnok er uoverstigelig og gjør at Kinn kommune ikke har livets rett.

Som forkjemper for utvikling på kysten og for folket her, ser jeg at vi blir brukt i et spill for å understreke hvor mislykket region- og kommunereform er blitt. Vi blir ledd av og sett på som rare. Kommuner klarer seg alltid, men kysten, bedriftene og innbyggerne vil tape.

Hvem er så kommunen vår til for? Hvem skal vi utvikle den på vegne av? Kan vi ta vare på engasjementet og se alt vi får til, hvis vi vil? Ja, mener jeg helt bestemt.