De siste ukene har det vært stor debatt rundt kunstverket Laksen som ligger langs bredden av elven Jølstra i Førde. Noen ønsker å flytte laksen for å spare en fotballbane, mens andre ønsker å la kunsten vinne over idretten for en gangs skyld. Begge sidene har gode argumenter for sitt syn.

Mens denne debatten har rast har det skjedd nytt for den ekte laksen i Førde. Den som lever i elven Jølstra. Elven blir nå stengt for alt fiske eter laks de neste fem årene. Dette skyldes at det rett og slett er for få laks igjen av rette sort i elva. Oppdrettslaks, høy dødelighet i sjø grunnet lakselus, kraftutbygging, ulovlig fiske i Førdefjorden osv har ført til at Jølstralaksen er døende.

Dette gjør meg trist. Kunst er viktig, folkehelsen er viktig. Men naturen som vi tar for gitt blir glemt. Hadde dette engasjementet vært for villaksen i Jølstra hadde vi som bryr oss om biologisk mangfold trengt å vært bekymret. Men dessverre handler debatten om flytting eller ikke av kunstverket som per dags dato vil være et gravminne for Laksen i Jølstra.

Med dette tenkte jeg at motstanderne av flytting av kunstverket skulle få et argument ekstra. Gravminner er automatisk fredet i 20 år. Men siden denne gravstøtten kom i 91 er nok det toget gått fra perrongen.

Som utenbys fra og ikke lokal skal man være forsiktig med å hive seg inn i debatter om laksen skal flyttes eller ikke.

Men jeg kommer til Sunnfjord og Førde hvert år, på grunn av laksen i flere elver i trivselsfylket. Og potensialet Førde har med elven Jølstra, hvis man setter fisken først og fiskeren som nummer 2 er enormt. Dette vassdraget har muligheter for å bli et produktivt vassdrag som uten tvil kan ha et høstbart overskudd.

Så jeg oppfordrer alle på begge sider av debatten, og som har engasjert seg for eller i mot steinlaksen, til å ta med dette engasjementet inn for den ekte laksen. Jølstralaksen.
Da kan kunstverket, om det er her eller der, være noe annet enn et gravminne. Og det fortjener kunstverket å være.