Skolelederforbundet Vestland - lokallag for videregående skoler – er svært bekymret for den økonomiske situasjonen de videregående skolene er kommet i nå, og ikke minst utsiktene framover. Budsjettet som ble vedtatt i Fylkesutvalget 15.desember pålegger skolesektoren et årlig kutt på 37 millioner kroner de neste fire årene. Det vil si at i 2024 vil den økonomiske rammen være ca. 150 millioner lavere enn den var i 2020. Dette er ikke en bærekraftig løsning.

Det er ikke noe nytt at Vestland fylkeskommune er i en vanskelig økonomisk situasjon, og resultatet av sammenslåingen har så langt ikke gitt noen effektiviseringsgevinst. Vi som representerer den største sektoren i fylkeskommunen har ropt varsku for lenge siden og sagt at budsjettrammen er for trang. Et stort satsingsområde for Vestland er el-ferger, dette er et godt miljøtiltak som vi absolutt støtter, men vi synes det er urimelig at deler av disse ekstrautgiftene blir kostnadsført på opplæringssektoren. Det oppleves som en nedprioritering av skolen.

Politikerne påla i høst fylkesadministrasjonen det vanskelige oppdraget å lage et budsjettforslag for opplæringssektoren i tråd med foreslåtte innsparinger. Forslaget ble lagt fram i november og bygget på to prinsipper: 1.Kutt i såkalte «Ikke-lovpålagte» oppgaver som skolefrokost, psykologstillinger og produksjonsskoler, og 2.Nedlegging av utdanningsprogram med få søkere over tid, altså endret tilbudsstruktur. Det kom ikke overraskende på noen at forslaget utløste store reaksjoner fra mange hold. De første FB-gruppene mot nedlegging av tilbud var etablert før blekket i budsjettforslaget var tørt. Og media var med.

Det kom heller ikke som noen overraskelse at fylkespolitikerne raskt kom på banen og forsikret oss om at de ikke ville støtte disse forslagene, noe de heller ikke gjorde. Og i ettertid har flere sentrale politikere gått ut og påstått at de har «spart skolene» og at viktige tilbud til «de svakeste elevene» er reddet. Det høres tilforlatelig ut. Men hvor fant de penger til å opprettholde disse tilbudene? Jo, de brukte det velkjente ostehøvelprinsippet som fordeler kuttene jevnt utover på alle skoler. På den måten slipper de å ta upopulære avgjørelser, og det medfører heller ikke ubehagelige medieoppslag av betydning.

Skolelederforbundet vil påpeke at denne formen for budsjettreguleringer er den som rammer skolene hardest. Vi tar ikke stilling til om tilbud bør legges ned eller om skolefrokost er et egnet virkemiddel til å få flere elever til å fullføre utdanningen. Det vi kan si med sikkerhet er at det vedtatte budsjettet går ut over elevenes fagtilbud og muligheter for ekstra oppfølging. Antall elever i gruppene må økes i valgfrie programfag, flere sammenslåtte grupper i fellesfag innen yrkesfagene. Dette er et stort paradoks med tanke på den tiden vi er inne i nå. Det uttrykkes bekymring over at sårbare elever ikke mestrer hjemmeskole, og med god grunn.

Vi som skal lede skolene gjennom pandemien trenger økonomisk handlingsrom slik at vi kan tilby elever ekstra faglig og sosial oppfølging. Det er dårlig samfunnsøkonomi å la elever gå ut av skolen med mangelfullt vitnemål, og det er en fortvilet situasjon for de elevene det gjelder. Skolen er seg sitt ansvar bevisst, men da er vi avhengig av rammer som gjør dette arbeidet mulig. I det vedtatte strategidokumentet «Mål og strategiar» for Vestland fylkeskommune kan vi lese om begrepet kvalitet i opplæringen «Fylkessrådmannen peikar på at innhaldet i opplæringa skal tilpassast den enkelte for at kvaliteten skal vere den same for alle, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn og individuelle føresetnader. Hvis dette skal bli mer enn festtaler trenger vi politikere som ikke lider av beslutningsvegring, men som faktisk tør å prioritere.