Gå til sidens hovedinnhold

Det er fortsatt lettere å få hjelp for et brukket bein enn en knust psyke

Arbeiderpartiet vil ha et krafttak for psykisk helse, skriv Jonas Gahr Støre og Tellef Inge Mørland i dette innlegget.

Meiningar Dette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Koronapandemien har satt flombelysning på en folkehelseutfordring som lenge før pandemien bekymret oss. Hele 1 av 3 sier at koronasituasjonen er psykisk belastende, og flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Sykehusene opplever økt pågang av barn og unge som sliter psykisk, og hjelpetelefonene oversvømmes av innkomne samtaler fra mennesker i dyp krise.

Utfordringen har vokst under koronakrisen, men den er ikke ny. Arbeiderpartiet har i en årrekke løftet behovet for en opptrapping innenfor psykisk helse, noe som også er nedfelt i vårt nye partiprogram. Det gjør spesielt sterkt inntrykk at utviklingen går i feil retning for en del unge mennesker. Antallet unge uføre har økt kraftig siden 2013, og psykiske utfordringer er en hovedårsak. FHI melder at antallet diagnostiserte psykiske lidelser blant tenåringsjenter har økt betydelig. Barneombudet konkluderer med at psykiske plager og lidelser hos barn og unge er en av de største helseutfordringene vi har, og at det er store mangler i tjenestetilbudet.

Regjeringens «gylne regel», som lovet høyere vekst i psykisk helsevern enn i somatikken, har feilet. Psykologforeningen har omtalt satsingen som en politisk bløff.

Noen har råd til private psykologtimer og bor i sentrale strøk hvor slike tilbud er tilgjengelige. For alle andre er høyreregjeringens stødige kurs mot et todelt helsevesen dårlig nytt. Det må bli vanlige folks tur nå. Det innebærer at det må bli lettere å få hjelp i det offentlige, diagnose eller ei. Å lykkes med dette vil gjøre en enorm forskjell for enkeltmennesker, pårørende og hele vår felles fremtid.

Arbeiderpartiet har tatt til orde for at krisepakker for næringslivet må følges av en krisepakke for den psykiske helsen – med penger til både lavterskeltilbud og psykisk helsevern. Det er ikke unormalt eller sykelig å ha tunge dager. Alle har det, det hører med til livet. Men når folk sliter med situasjoner og tilstander som hindrer dem i å leve gode og normale liv, da må vi stille opp med hjelp.

Vi må starte med å stoppe underfinansieringen av kommuner og sykehus. Det er nødvendig å få på plass lavterskeltilbud som rask psykisk helsehjelp, som ikke krever henvisning av lege, i hele landet. Skolehelsetjenesten må styrkes betraktelig med økt bemanning og økt tilgjengelighet. Ingen barn eller unge skal komme til stengt dør når de har noe viktig på hjertet. Det psykiske helsevernet skal være et hovedløft i helsepolitikken vår. Vi skal øke kapasiteten for å ta unna økt etterspørsel, og vi skal stoppe nedbyggingen av døgnplasser. Og kvaliteten skal opp. Det krever at fagfolkene gis mer tillit, slik at faglig skjønn omsider får det rommet det fortjener, og at spesialister er i front, slik at alle pasienter får den vurderingen de har krav på.

I tillegg: Det er viktigere enn på veldig lenge at alle møter fellesskap som er åpne og inkluderende. En skole hvor alle barn opplever mestring. En SFO hvor alle foreldre har råd til å sende barna sine. Et trygt arbeidsliv hvor det er muligheter for alle. Det er fellesskap i praksis. Vi skal gi mer, bedre og raskere psykisk helsehjelp. Men vi skal også investere i felleskap, store og små, fordi det mer enn noe annet leger sår og gir livet mening.

Kommentarer til denne saken