Politiet sitt «Kodak moment»

Politiets aksjon med 14 uniformerte politifolk og fire narkotikahunder på Flora videregående skole i november fikk både jussprofessorer og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til å slå fast at politiet manglet lovlig hjemmel for å gjennomføre aksjonen. Politiet beklaget ikke aksjonen ut over å vedkjenne at de var klar over at den lå i et «etisk og juridisk grenseland».

Politiets aksjon med 14 uniformerte politifolk og fire narkotikahunder på Flora videregående skole i november fikk både jussprofessorer og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til å slå fast at politiet manglet lovlig hjemmel for å gjennomføre aksjonen. Politiet beklaget ikke aksjonen ut over å vedkjenne at de var klar over at den lå i et «etisk og juridisk grenseland». Foto:

Av

Politiet er i utakt med sitt eget samfunnsoppdrag.

DEL

DebattDet er jammen ikke alltid lett for politiet. Kronisk underbemanning, påtvungne reformer og tidvis frisk gjennomtrekk på justisministerposten – for ikke å snakke om en rekke kranglevorne klienter.

Til tross for dette har politiet i Norge stort sett høy tillit blant befolkningen. For noen uker siden ble de siste funnene fra den årlige innbyggerundersøkelsen offentliggjort.

Selv om tilliten fortsatt er høy, har antallet som svarer at de har ganske, eller svært høy tillit til politiet generelt, sunket med seks prosentpoeng på ett år og ligger nå på 77 prosent.

På spørsmål om hvorvidt innbyggerne har inntrykk av at politiet kan forklare sine egne handlinger og avgjørelser, har imidlertid bare halvparten tilsvarende høy tillit til politiet.

Dette høres litt pussig ut: innbyggerne har høy tillit til politiet, men ikke til at de kan forklare avgjørelsene sine?

En måte å tolke dette på, er at publikum stiller spørsmål ved politiets evne til å resonnere rundt valg de tar utenfor sine mest åpenbare og umiddelbare oppgaver. Enkelte hendelser de siste årene har vekket mye harme, og bare i vinter har flere saker skapt debatt.

Politiets aksjon med14 uniformerte politifolk og fire narkotikahunder på Flora videregående skole i november fikk både jussprofessorer og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til å slå fast at politiet manglet lovlig hjemmel for å gjennomføre aksjonen. Politiet beklaget ikke aksjonen ut over å vedkjenne at de var klar over at den lå i et «etisk og juridisk grenseland».

I desember valgtepolitiet i Kristiansand å be artisten Kamelen om å avbryte en konsert han var i gang med, da de ønsket å «ta en prat» etter at Kamelen hadde ropt «fuck the police». Situasjonen eskalerte til tross for at artisten føyet seg etter politiet, og igjen haglet kritikken mot politiet for å ha opptrådt hårsårt og overdrevent.

Bedre var detikke at dette er samme politidistrikt som lot nazister gjennomføre en ulovlig demonstrasjon uforstyrret i 2017 – «for å unngå konfrontasjoner».

De fleste som studerer økonomi og bedriftsledelse blir før eller siden introdusert for begrepet «Kodak moment». Dette viser i denne konteksten ikke til et spesielt billedskjønt motiv, men til fotoapparat-giganten Kodaks fall fra markedet. Da digitalkameraet kom, nektet Kodak å endre strategien.

De var overbevist om at kundene deres ville fortsette å kjøpe høykvalitets analoge Kodak-kamera. Resultatet ser vi i dag: Markedet er fullstendig overtatt av digitale produkter, mens Kodak-navnet bare består som filmrull-produsent for en nisje av kunstnere.

«Kodak moment» brukes altså om det tidspunktet hvor en bedrift må innse at de må fornye seg og endre strategi, for ikke selv å bli slukt av utviklingen i samfunnet.

Eksemplene over viser at politiet ofte preges av en til dels arrogant og utdatert holdning til egen fysisk makt og autoritet. Spesielt i russpørsmål utviser politiet en åpenbart bakstreversk og konservativ linje. Politiets handlinger går ikke bare imot regjeringens vedtatte linje mot avkriminalisering, men også befolkningens beviselig mer liberale holdning i disse spørsmålene.

Dette manglende gehøret for samfunnsutvikling gjør at politiet står i fare for å gå glipp av et «Kodak moment», og dermed muligheten til å utvikle holdningene og instruksen sin etter hva innbyggerne faktisk trenger.

I sin insisterende maskuline fremtoning, blir også politiets mange tabber ekstra lattervekkende. Og eksemplene på det har det dessverre vært nok av:

Som da politiet arresterte feil 16-åring fra skolen (de tok en med samme fornavn som han de egentlig så etter), da de lot en bilist kjøre av gårde med flere gram amfetamin de selv hadde plantet i bilen hans uten å si ifra, og da en politimann i 2014 løsnet skudd mot sitt eget speilbilde.

Det spørs om ikke tiden er moden for et kritisk blikk i speilet – helst uten våpen. Mange av de uheldige enkelthendelsene som kommer frem skyldes enkeltindividers dårlige vurderinger, noe ingen bransjer kan gardere seg helt mot. En bør likevel forvente en ekstra årvåkenhet av dem som patruljerer i uniform.

Ifølge Stortinget erpolitiets hovedoppgave å øke tryggheten i samfunnet. Hva trygghet innebærer, er imidlertid et mer komplekst spørsmål, akkurat som samfunnsutfordringene er det.

Innen økonomisk kriminalitet er for eksempel tendensen at folk ikke lenger trenger å være redd for veskenapping på åpen gate, men svindel i egen nettbank. Her hjelper det ikke noe særlig å vifte med batongen.

Vi trenger et sterkt rustet politi i møte med for eksempel sikkerhets- og beredskapsutfordringer. Men mange andre utfordringer, som ungdoms- og gjengkriminaliteten mange er bekymret for, trenger også et politi som ikke først og fremst forbindes med konservative holdninger til cannabis og rapmusikk.

Synkende tillit tilpolitiet er til syvende og sist ikke et problem for politiet, men for oss de skal beskytte.

For politiet har som kjent voldsmonopol, et ord som må sukres med tillit for ikke å gi metallsmak i munnen.

Denne kommentaren blei første gong publisert i Bergens Tidende

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags