«Er i ferd med å bli eit hatobjekt»

DÅRLEG FORVALTNING: Mange kommunar er altfor slepphendte med å dele ut skadefellingsløyve på grågås, og jegerane må skjerpe seg når det gjeld human avliving og synet på gåsa, meiner Renny Rollnes.

DÅRLEG FORVALTNING: Mange kommunar er altfor slepphendte med å dele ut skadefellingsløyve på grågås, og jegerane må skjerpe seg når det gjeld human avliving og synet på gåsa, meiner Renny Rollnes. Foto:

Av

Vi ser nå en ukultur i holdninger til grågås.

DEL

Debatt:Skadefelling av grågås har utartet til ren vårjakt, og mange steder pågår fellingen frem til ordinær jakt.  Samtidig kommer det frem holdninger som kan tyde på at grågåsa er i ferd med å bli et hatobjekt. På jegerforum diskuteres avlivingsmetoder for skadeskutt grågås. Det er skremmende lesning som viser at regler for human jakt ikke følges når det gjelder grågås. 

Noen eksempler på hvordan jegere mener det er greit å ta livet av gås:  «Hold i hodet og kast rundt.»  «Skjær over strupen med en skarp kniv.»  «Hammer.»  «Tramp på haue. Grov vold løser det meste.»   

Dette viser en sjokkerende mangel på respekt for grågåsa.  Konflikter med næringsinteresser rettferdiggjør ikke at dyr utsettes for hensynsløs behandling.  Dette er holdninger som jegerstanden bør ta et oppgjør med.   På landsbasis gis det tillatelser til å felle tusenvis av grågås i hekketida. Dette har preg av bestandsregulerende tiltak, i strid med lovverket. 

Flere kommuner gir skadefellingsløyver på over 100 grågås, fordelt på flere grunneiere.  Dette kan utgjøre halvparten av hekkebestanden i en kommune. Det er vanskelig å skille mellom voksne fugler og ungfugler, og noen kommuner stiller heller ingen krav om hvilke fugler som kan felles.  Det er blitt funnet etterlatte og sultende grågåsunger i områder med omfattende skadefelling.    

Skadefelling fra grågåsa ankommer hekkeplassene og frem til ordinær jakt fører til en uthuling av ynglefredningsprinsippet.  Selv om grågåsbestanden har tatt seg opp er det ikke akseptabelt at arten skal bli fritt vilt året rundt. I stedet for en vedvarende krig mot grågåsa bør man velge etiske og langsiktige løsninger, som skremming, utgjerding/leplanting og etablering av friområder der gjessene kan beite uten å gjøre skade.   Jenny RolnessDyrenes Rett

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags