De uetiske hjortejegerne 

RETT FORVALTNING: Om vi skal ha ein sunn og god hjortestamme i framtida, ligg nøkkelen i all hovudsak hos rettshavarar og jegerane. Og moralen og praksisen må mange hakk opp, meiner skribenten.

RETT FORVALTNING: Om vi skal ha ein sunn og god hjortestamme i framtida, ligg nøkkelen i all hovudsak hos rettshavarar og jegerane. Og moralen og praksisen må mange hakk opp, meiner skribenten. Foto:

Av

Det nærmer seg slutten av årets hjortejakt og jeg har nok en gang fått nok. Nok av dårlig forvaltning. Nok av respektløshet, inkompetanse, stolthet og total mangel på moral og etikk. Jeg er møkk lei grådige jegere som setter seg selv foran naturen og dyrene som lever i den.

DEL

MeiningarLik det eller ei, jegerstammen har et ansvar. Vi er den utøvende kraften i hjorteforvaltningen, dermed ligger ansvaret for en bærekraftig og sunn bestand av hjortevilt på våre skuldre. Det er dog tydelig at vi trenger hjelp. Tydelig at vi  trenger klarere regler, klarer rammer uten rom for egen tilpassing. Forvaltningsmessig burde dyktige jegere ha muligheten til å tilpasse, dessverre har jegerstammen samlet sett, gang på gang, bevist at all frihet vi får utnyttes til det fulle for egen gagn. Fakta ligger nemlig på bordet, hjorteviltet og forvaltningen av hjortestammene står ved et veiskille. Vi har rett og slett rotet det jævlig til. Vi har skapt bestander preget av synkende snittvekter, lav andel eldre dyr og en kjønnsbalanse kun våryre militærgutter hadde satt pris på med altfor mange ho-dyr. Vi har over tid gjort det motsatte av naturens hovedprinsipp, tatt ut de sterke og latt de svake overleve. Spesielt når vi snakker om kjønnet med gevir.

Men det var ikke dette det skulle handle om. Det skulle handle om idiotene som ikke en gang klarer å forholde seg til rammeverket og normene alle skal følge.

Er det på tide at jegerstammen ser seg selv i speilet? Skal vi leve i et samfunn hvor jakt forblir en akseptert del av kulturen tror jeg vi må det og endre oss.

Anders Neteland, hjortejeger

Idiotene som skyter kollen (moren) fra kalven uten å blunke. De melder kanskje til og med inn at de har skutt en enslig kolle for å, og jeg siterer «slippe maset fra disse dyrevernsnissene». Da slipper de også å lete etter den stakkars kalven i regnværsdagene etter jakten. Jeg lurer på hva som går gjennom hodet til disse jegerne. Innerst inne har jeg lenge håpet på at de ikke skjønner hva de gjør. Dessverre gjør de nok det. De er nok fullt klar over at konsekvensen av det de gjør. De forstår at det går igjen et dyr i skogen som ikke har peiling på hvor det finner den beste maten, hvor det burde trekke når snøen kommer og uten snøring for hvordan vinteren skal overleves. Et dyr som med andre ord, på grunn av en egoistisk jeger, har fått utdelt det de dårligste kortene som tenkes kan. I pokerterminologien kalles det «dead mans hand», et mer kledelig begrep finner en ikke.

Når det er slik  vi holder på, er det da så rart at debatten om jakt og jegerens plass i samfunnet blir sterkere og tydeligere for hvert år? En debatt hvor de omtalte «dyrevernsnissene» kritiserer jegerstammen for mangel på respekt for liv og medfølelse for dyrene i vi jakter på. Deretter responderer de ivrige jegerne og essensen stort sett er den samme: «Vi kan ikke ta hensyn til disse uvitende menneskene som har distansert seg fra virkeligheten. De skjønner nemlig ikke hva de snakker om der de sitter i byen og ser ut vinduet, hvordan i huleste skal de kunne det når de aldri har jaktet?»

Kollektivt hører vi ikke en gang på innspillene, vi forkaster dem og forsetter i samme sporet. Tradisjonen virker betydelig viktigere enn viltet.

Samtidig er det svært tydelig at vi både kan jakte mer humant og forvalte viltstammene bedre. Hvorfor gjør vi ikke det i stedet for å fordømme alle kritikere, som for øvrig har mange gode argumenter, som idioter? Er det på tide at jegerstammen ser seg selv i speilet? Skal vi leve i et samfunn hvor jakt forblir en akseptert del av kulturen, tror jeg vi må det – og endre oss.

FORT!

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags