Vindkraftutbygging og drikkevannskilder

Tommy Nygård.

Tommy Nygård. Foto:

Av
DEL

Debatt 
Først vil jeg rette en stor takk
til Hege Eggen og hennes brennende engasjement for sikring av Sagavatnet som drikkevann for Florø, stå på, du får ikke lov til å gi deg nå.

Så vil jeg tillate meg å komme med en liten betraktning rundt politikerne som satt i formannskapet og kommunestyret da denne saken var oppe til behandling.
Jeg vil dele politikerne in i tre grupper, gruppe 1 består av noen få personer som var og er og vil alltid være for, uansett hvor mye ny kunnskap vi får om de negative konsekvensene vindkraft har for miljø, klima, naturmangfold og livskvalitet.
Disse personene vil sannsynligvis fortsatt hevde at bygging av vindkraft var smart selv om Sagavatnet flyter over av hydraulikkolje, kjemikalier og mikroplast.

Gruppe 2. majoriteten av politikere, denne gruppen flyter bare med og nikker ivrig når utbygger og NVE tegner luftslott. Det som er typisk for denne gruppen er at når det nå i ettertid blir stilt kritiske spørsmål til saksbehandling og stemmegiving stikker den en etter den andre hode frem og bedyrer at «jeg var imot», men saken var avgjort på forhånd så det hadde ingen hensikt å stemme imot.

Jeg vil be denne gruppen løfte blikket og se nordover til vår nabokommune der ordføreren og hennes meningsfeller klart forteller både utbygger og NVE at det ikke blir bygd vindkraft på Bremangerlandet uten kamp og det er her helt klart at ingen ting skal være uprøvd for å stoppe utbyggingen.

Disse politikerne i vår nabokommune kan stå rakrygget uansett utfall, taper de kampen kan de med stolthet si «VI KJEMPET IMOT MED ALLE LOVLIGE MIDLER» og det er det ingen som kan ta i fra dem.

Gruppe 3 består av en håndfull personer som er og sannsynligvis alltid vil være imot vindkraft. Disse personene har jobbet aktivt imot utbyggingen og er fortsatt aktive i kampen mot vindkraft på mange forskjellige fronter.


Så vil jeg trekke en parallell
til det som har skjedd på Guleslettene og det som er i ferd med å skje på Bremangerlandet.
Utbygger på Guleslettene presenterte et «snilt anlegg» før konsesjon ble gitt, det samme skjedde på Bremangerlandet, etter at konsesjonen var i boks kom den reelle planen på bordet.

Større turbiner, turbinplassering ble på alle måter endret til verst tenkelig plassering på begge stedene, for Florø sin del ble turbinene flyttet frem på kanten mot byen og Sagavannet ble omkranset av turbiner så tett inn til vatnet som mulig. På Bremangerlandet ble turbinene høyere og rotordiameteren økt betraktelig og turbinene flyttet lenger frem på kanten av fjellet mot bebyggelsen under.

Når det gjelder drikkevann er det i Florø 8-9000 innbyggere og en stor fiskeindustri, et bryggeri, et stort vaskeri, levering av drikkevann til oljeplattformen og båtene som anløper Florø, og annen industri som er avhengig av godt rent vann.

I Bremanger er det noen titalls innbyggere i dalen som får drikkevannet sitt fra anleggsområdet til Bremangerlandet vindkraftverk. Noen vil kanskje mene at siden det er så få personer som blir berørt her så er det ikke så viktig, men rent og godt drikkevann er like viktig her som alle andre plasser, ja kanskje viktigere for her er det kun private brønner og ikke et stort offentlig vannverk der kommunen er forpliktet til å levere godt og rent vann.

Får beboerne i Dalen ødelagt vannkildene sin er det stor mulighet for at disse beboerne selv må ta kostnaden med nye vannkilder.
Om det i hele tatt er mulig å finne nye vannkilder etter et turbinhavari, der noen tusen liter hydraulikkolje har forurenset eksisterende drikkevannskilder og funnet veien ned til grunnvannet.

Ser en på kartet over planområdet for Bremangerlandet vindkraftverk som ligger på NVE sine sider vil en se at turbin T04- T05- T06- T07- T08 og T09 altså 5 turbiner ligger inne i nedslagsfeltet til Blandevatnet.
Ved et havari av en av disse turbinene er det 100% sikker at Blandevatnet og brønnene som får sin vannforsyning fra blandevatnet er forurenset i mange år fremover. Men dessverre vil Blandevatnet vil bli forurenset allerede i anleggsperioden.

I konsekvensutredningen for Bremangerlandet vindkraftverk utarbeidet av konsulentfirmaet Rambøll på oppdrag fra utbygger, skriver Rambøll I tiltaksplan for drikkevannskilder. Det anbefales flytting av masseuttak 3.
Sitat, «Massetaket 3 flyttes slik at avrenning ikke lenger renner til drikkevannskilder, og da særlig Blandevatn. I tillegg økes avstanden til drikkevannskilder slik at det er mindre sannsynligheten for forurensning av partikler og/eller støv.» Sitat slutt

Dette har utbygger ikke tatt hensyn til. Masseuttak 3 ligger ca. 25m øst for Blandevatnet med en front på i overkant av 200m mot Blandevatnet, masseuttak 2 har også direkte tilsig til Blandevatnet via bekk.

Rambøll har i sin rapport også et punkt om avrenning fra sprengssteinsmasser.
Sitat, «Avrenning fra sprengsteinsmasser kan ha høye konsentrasjoner av uomsatte nitrogenforbindelser. For å redusere belastningen på naturmiljøet skal avrenning i størst mulig grad spres ut over større områder for infiltrasjon i terreng. Hensikt: Tiltaket vil redusere belastningen fra uomsatt sprengstoff i sprengssteinsmasser på naturmiljøet, og forhindre forringing av vannkvaliteten», sitat slutt.

Dette har utbygger ikke tatt hensyn til når det gjelder masseuttak 3, og i liten grad ved masseuttak 2. Dette er det heller ikke i tatt hensyn til når det gjelder veiene i området rundt Blandevatnet. Det kan også nevnes at masseuttak 2 og 3 har begge et uttak på 135 000m3 totalt 270 000m3 steinmasse. Som en illustrasjon på mengden stein som skal sprenges ut av disse to masseuttakene kan vi bygge en mur som er en meter bred, to meter høy og 135 kilometer lang.

KONKLUSJONEN PÅ HVA SFE SOM UTBYGGER SERVERER TIL BEBOERENE I DALEN OG INBYGGERENE PÅ BREMANGERLANDET ER:
Mikroplast vil bli spredt i naturen igjennom hele vindkraftverkets levetid.
Mikroplast vil finne veien til drikkevannskildene på Oldeide og i Dalen og vannene rundt i mange år etter at vindkraftverket er steng og fjernet.
Kjemikalier fra vasking av turbinblad og mulig Glykol fra avising vil finne veien til de samme drikkevannskildene og vannene.
Borestøv med oljerester og uomsatt sprengstoff vil også finne veien til vann og drikkevannskilder i flere år etter at anleggsarbeidet er avsluttet.
I tillegg til forurensing av naturen og drikkevann vil dette få konsekvenser for beitedyr, vilt og fugl som har tilhold i området, fisk i vannene innenfor og rundt kraftverket, inklusiv Dalavatnet som har all sin vanntilførsel fra dette området.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken