Trasévalget for Markegata og Rv 5

Ber om utsetjing: Skribenten meiner politikarane ser bort frå viktige og vel dokumenterte konsekvensar, derso mdei vedtek indre Markegata som ny Riksveg 5-trasé. (Arkivfoto)

Ber om utsetjing: Skribenten meiner politikarane ser bort frå viktige og vel dokumenterte konsekvensar, derso mdei vedtek indre Markegata som ny Riksveg 5-trasé. (Arkivfoto)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

DebattI forbindelse med saksbehandlingen i Flora kommune om valg av trasé for riksveg 5 inn mot Markegata og veien videre til Fugleskjærskaia har kommunen fått utarbeidet omfattende dokumentasjon, som blant annet består av saksframlegg og konsekvensutgreiingar på til sammen over 100 sider som representanter i formannskap og bystyret skal sette seg inn i før de avgir sitt syn og tar avgjørelser for oss. Når man leser slik dokumentasjon er det lett å legge vekt på det som «passer» eller faller inn under et allerede etablert synspunkt; dette er selvfølgelig også tilfelle for oss som bor i eller ved indre del av Markegata, men også en felle som saksbehandlere lett går i. Saksbehandlerne har stor påvirkning i slik dokumentasjon, både når mandatet for de innleide konsulenter blir gitt og ved tolkninger av informasjonen rapportene gir.

Om vi starter med mandatet, så kunne jo vi beboerne tenke oss at man i utgangspunktet sa som så: La oss se hva vi kan få til uten å åpne indre del av Markegata. Slik er det dessverre ikke, faktisk er det gjort lite for å se på dette alternativet, og de alternativer som finnes løser ikke de trafikale problemer, og dette blir da brukt som argument for at det finnes ingen løsning uten å åpne indre del av Markegata. Et utsettingsforslag hvor våre folkevalgte ber om at løsninger ved ikke å åpne indre del av Markegata utredes nærmere, er det riktige vedtaket som bør gjøres.

Så til tolkningen av den mengden av dokumentasjon som kommer fra konsulentene. Her finnes det mye informasjon og det meste er godt begrunnet. Men når konklusjonene skal trekkes, blir en del viktige konsekvenser «glemt». Det står i en av konsekvensutgreiingene følgende:

Jeg vet ikke om jeg kommer noen vei med dette innlegget, men jeg håper våre folkevalgte tar seg tid til å lese alle dokumentene og ikke bare konklusjonene, og at de så kan ta en avgjørelse som gjør minst skade for byens innbyggere.

Anders Myklebust, berørt beboer

«Omfang: Ein løyser med dette alternativet mykje trafikalt når det gjeld området rundt Samfunnshuset og krysset på Evja, men nærmiljøet til dei næraste naboane i den kommunale Markegata blir kraftig forringa og dei mjuke trafikantane vil ikkje få det nemneverdig betre. Dei naboar og bygg som erder i dag vil få ein trafikkert veg i stadet for ei roleg gate. Dimensjonane blir større og gata vil bli ei barriere i høve til slik det er i dag. Bebuarane i den kommunale Markegata vil bli spesieltskadelidande da dei vil få meir støy og luftforureining enn dei har i dag i tillegg til det nemnt over. Tiltaket har påverknad på stadens attraktivitet, i tillegg til dei fysiske forholda for opphald, rekreasjon, trivsel og samvær. Dei mjuke trafikantane kan ikkje lenger ferdast i ei roleg gate, dei vil få eit eige areal (gang- og sykkelveg) på ein trafikkert riksveg. Dimensjonane på gata og barriereffekten blir stor for dei som bur nærast vegen. Konsekvens: Konsekvens blir stor negativ konsekvens (- - -).»

Men i «Samanstilling av konsekvensar» er de negative konsekvensene redusert til en enkel setning, der står det:

«Totalvurdering: Alternativ 2 og 3 (med åpning av indre del av Markegata) framstår relativt likt og totalt sett som dei klart beste alternativa. Begge alternativa går utover eigedommar langs indre Markegata, som vil få redusert eigedomsareal og –verdi, samt redusert verdi av nærmiljøet.»

Mange blir berørt av trasévalget, både husstandene i Markegata, i Evjegata og halve Professor Indrebøgata. Flere av oss har alt avgitt areal til Markegata, Evjegata og Professor Indrebøgata, men dette er så langt tilbake at antagelig ingen i kommunens administrasjon eller politiske ledelse husker dette. Men vi berørte, vi husker.

Hvordan trafikken til og fra disse eiendommene skal løses er ikke fullstendig avklart og i alle fall ikke kostnadsberegnet og konsekvensutredet. Hva med sykkelbyen og tilrettelegging for myke trafikanter? Utredningen gir klar melding om at denne situasjonen blir forverret. Andre tettsteder og byer søker å få mest mulig av trafikken ut av sentrum, hvorfor skal vi på liv og død ha alt inn til sentrum? Ulykkestatistikk blir også brukt som argument, og dette er selvfølgelig rett, men når man bruker statistikk fra ulykkene i krysset Riksveg 5 og Hjellegata/Leirvåggata på Evja, så blir dette feil. Vi vet det er anlagt spesielt opplyst gangfelt med fartsdemper og ikke minst er busslommen flyttet østover; dette er gjort som direkte konsekvens av de ulykker som har vært her og de som har gjort det mener selvfølgelig at dette vil hindre tilsvarende ulykker i fremtiden. La oss tro på dem. «Viktoriakrysset» både har vært og er det mest utsatte stedet for ulykker viser dokumentene, hvorfor griper vi ikke tak i dette? Å redusere trafikken her vil gi en bedring! Jeg vet ikke om jeg kommer noen vei med dette innlegget, men jeg håper våre folkevalgte tar seg tid til å lese alle dokumentene og ikke bare konklusjonene, og at de så kan ta en avgjørelse som gjør minst skade for byens innbyggere.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags