Tjener stort på å eie

Boligeiere kan ha tjent like mye i året på å eie bolig som på å jobbe de siste ti årene.

Boligeiere kan ha tjent like mye i året på å eie bolig som på å jobbe de siste ti årene. Foto:

Boligeiere kan ha tjent like mye i året på å eie bolig som på å jobbe.

DEL

Lokale nyheiter - 5 kr for 5 veker

Tenk deg følgende eksempel: For ti år siden hadde to personer tre millioner kroner hver. Den ene satte pengene i banken og leide bolig. Den andre kjøpte en bolig. Begge to tjener like mye og har likt forbruk.

Resultatet? Den som kjøpte bolig har tjent omtrent 380.000 mer i året i snitt, noe som tilsvarer omtrent en utbetalt årslønn. Det viser et regnestykke satt sammen av LOs økonomiavdeling.

LO-seminar

Onsdag hadde LO-økonomene sitt årlige presseseminar, der de blant annet går gjennom status for norsk økonomi. Der hadde økonomene for anledningen laget et regnestykke som så på hvor mye du tjener på å eie bolig sammenliknet med en vanlig inntekt.

– Vi tenker oss to personer der begge tjener 500.000 i året i lønn. For å rendyrke boligeffekten sier vi at de har tre millioner hver. Den ene putter pengene i banken og leier bolig, og den andre kjøper seg bolig. Vi ser for oss samme standard og samme forbruk, og vi ser på hvor mye formuen har økt i løpet av perioden. Da er forskjellen 3,8 millioner i løpet av en tiårs periode, forteller sjeføkonom i LO, Stein Reegård, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Et problem

Regnestykket tar utgangspunkt i snittveksten i boligpriser i Oslo og Bærum, og tar rentenivå, lønnsvekst, felleskostnader, strømpriser og en rekke andre faktorer i betraktning.

LO-økonom Stein Reegård.

LO-økonom Stein Reegård. Foto:

Den avtroppende sjeføkonomen sier det er flere faktorer som bidrar i regnestykket, men særlig ett tall er viktig: Den enorme prisveksten på boliger i Norge de siste årene.

– Den viktigste driveren er verdistigningen på boligen, og at vedkommende bor gratis sammenliknet med en som betaler husleie. Og at det ikke er noe skatt å snakke om, sier Reegård, og legger til:

– Jeg vil si det har blitt et problem. Det er en driver for den sterke boligprisveksten. Og at folk er blitt mer og mer oppmerksomme på det. På et vis kan det fortsette sånn, men da gjør vi oss mer sårbare for at det bryter sammen. Særlig når tilgangen på boliger ikke er særlig sprek, og det er flere som skal slåss om relativt færre boliger i forhold til befolkningen.

(ANB)

Artikkeltags