40 bedrifter vil fremdeles ha et samlet Kinn: – Næringslivet skal ikke bestemme, men de skal bli hørt og deres mening teller

Måløy Vekst har igjen spurt aksjonærer og medlemmer hva de tenker om Kinn, og ifølge vekstselskapet er Kinn-oppslutningen i næringslivet i nordre del fremdeles stor. Daglig leder Randi Humborstad avviser imidlertid at næringslivet har «dobbeltstemme» og for mye innflytelse.

– Hele 40 av de spurte bedriftene er negative til en reversering av Kinn kommune, sier daglig leder i Måløy Vekst, Randi Humborstad.

– Vi hadde lyst å gjenta undersøkelsen etter at rapporten fra BDO-rapporten kom for å se om det førte til at den relativt store gruppa som svarte «vet ikke» sist nå har bestemt seg og hvordan stemningen var nå når det nærmer seg avgjørelse, sier hun til Fjordenes Tidende.

Sendte ut til 78, fikk 43 svar

Spørsmålet ble stilt til og gjennomført blant Måløy Vekst sine aksjonærer og medlemmer. Disse bedriftene står, i følge Måløy Vekst, for over 80 prosent av alle private arbeidsplasser i tidligere Vågsøy kommune.

Spørsmålet ble ikke sendt ut til offentlige instanser som for eksempel Kinn kommune eller skoler som er medlemmer, heller ikke til aksjonærer utenfor kommunen eller bankene som er medlem i selskapet.

– Totalt ble undersøkelsen sendt ut til 78 bedrifter, sier Humborstad.

43 bedrifter svarte på spørsmålet, noe som gir en deltakelse på 55 prosent. 35 bedrifter svarte ikke på spørsmålet.

– Vi skulle selvfølgelig sett at flere hadde svart, men vi mener det gir en pekepinn på hva næringslivet tenker.

Den nye temperaturmålingen blant aksjonærer og medlemmer viser at 93 prosent av bedriftene som har svart ikke ønsker reversering av Kinn.

– De frykter at de negative konsekvensene av en reversering vil føre til dårligere næringsutvikling, rekruttering og folketallsutvikling, sier Humborstad.

93 prosent vil beholde Kinn

Slik fordelte svarene seg blant de 43 bedriftslederne som svarte:

Ja til reversering av Kinn: 2 (5 prosent)

Nei til reversering av Kinn: 40 (93 prosent)

Vet ikke: 1 (2 prosent)

Da undersøkelsen ble gjennomført for to måneder siden, i midten av juni, svarte 51 bedriftsledere på undersøkelsen, og svarene fordelte seg slik:

Ja til reversering av Kinn: 4 (8 prosent)

Nei til reversering av Kinn: 33 (65 prosent)

Vet ikke: 14 (27 prosent)

Det ser med andre ord ut som flere av bedriftene som svarte «vet ikke» sist, som nå har landet på et standpunkt.

– Vi er glade for å se at det er færre som svarer vet ikke nå for vi følte det var et signal på at folk var usikre.

En til har svart at de ønsker reversering

– Antallet som svarer at de ønsker reversering har halvert seg fra fire i forrige undersøkelse til to i denne? Er dette to nye eller var de del av de fire i forrige undersøkelse?

– Så vidt jeg husker er dette faktisk én ny som er for reversering som ikke svarte sist, og en som gjentar standpunktet fra forrige undersøkelse. Og så vet jeg ikke hvor de andre fra forrige undersøkelse har havnet, om de bare ikke har svart denne gangen eller landet på et annet svar.

– Forrige gang dere publiserte resultatet av undersøkelsen kom det kritikk av at næringslivet fikk «dobbeltstemme». Hva tenker du om det?

– Det er jeg som selv har sendt ut e-postene med spørsmålet og alle som har forsøkt å svare flere ganger – og det har det vært folk som har gjort – har blitt luket ut. Vi har også luket ut svar fra medlemmer fra andre kommuner, og ikke minst fra folk som ikke er medlemmer i Måløy Vekst, men som likevel har sendt inn svar, sier Humborstad.

– Det har også kommet kritikk av at næringslivet får «dobbeltstemme» i form av at deres innspill får stor innflytelse og enda større når Måløy Vekst fronter dem. Hvordan ser du på det?

– Det er veldig underlig kritikk. Jeg mener det bare skulle mangle at næringslivet sine innspill blir hørt. 72 prosent av innbyggerne jobber i privat sektor i Måløy-delen av kommunen. Måløy er avhengig av næringslivet som skaper arbeidsplasser og sørger for at samfunnet går rundt. Og næringslivet er igjen avhengig av en velfungerende kommune som skaper et godt samfunn med gode kommunale tjenester, gode levekår, skoler, barnehager og fritidstilbud. Det betyr ikke at næringslivet skal bestemme, men at de skal bli hørt, og at deres mening teller, det er helt klart.

– Kritikere av Kinn har uttrykt at et næringsliv som går så offensivt ut med sine meninger legger føringer for ansatte som da kanskje vil føle at det er vanskelig å uttrykke en annen mening enn sjefen? Hva tenker du om det?

– Jeg håper da virkelig ikke at noen bedriftsledere oppfører seg sånn. At sjefen mener én ting på bedriftens vegne betyr ikke at alle i den bedriften må stemme som sjefen. Jeg forventer at alle innbyggere kan gjøre som de vil, mene det de vil og si sine meninger i offentligheten uten å føle press fra næringslivslederen. Og vi har mange eksempel på at dette ikke skjer og at takhøyden er der. Ta for eksempel Coast Seafood.

– Ligger det en konflikt i at Kinn kommune er medlem i Måløy Vekst når dere engasjerer dere på dette nivået i Kinn-spørsmålet?

– Kinn kommune er medlem, en relativt liten aksjonær, men de har verken svart på denne undersøkelsen eller har noe de skulle ha sagt overfor oss i Kinn-saken. Vårt viktigste oppdrag er å være et talerør for næringslivet, smått og stort, og kjempe for gode rammevilkår. Vi har også engasjert oss i andre politiske saker, som eiendomsskatten, tomtespørsmålet og lignende.

– Så dere er uavhengige av Kinn kommune?

– Vi er det, selv om noen politikere kanskje ikke mener det skal være sånn.

Fikk tilbakemeldinger på medlemsmøte

Måløy Vekst gjennomførte også et medlemsmøte forrige mandag, der cirka 30 aksjonærer og en del gruppeledere fra de fleste politiske partiene deltok.

– Det var et svært tydelig signal fra de aksjonærene som møtte der at en reversering av kommunen vil føre til dårligere samfunns- og næringsutvikling i årene fremover, sier Humborstad.

Mange peker på vansker med å rekruttere tilstrekkelig kompetanse i viktige funksjoner i en ny kommune, ifølge Humborstad.

– De mener det vil få store negative konsekvenser for både skole, helse, kultur og andre viktige tjenester til innbyggerne. I tillegg til at det vil være negativt for planarbeid og samfunnsutvikling som er avgjørende for utviklingen av næringslivet og arbeidsplasser, sier Humborstad.

– Kan du peke på noen konkrete eksempel på at rekruttering har forbedret seg i Kinn og var verre før i Vågsøy?

– Det er en kjensgjerning at det er vanskeligere å rekruttere til mindre kompetansemiljø som en gjerne har i mindre kommuner. Erfaring fra gamle Vågsøy viste at det var vanskelig å rekruttere til ledende stillinger i kommunen.

Hun viser også til at næringslivet trekker fram vanskelig økonomi i en ny kommune som en utfordring, og at kommunen må vurdere om en tidkrevende og kostbar omstillingsprosess vil gjøre tjenestene bedre.

Hun peker også på at bedrifter har meldt tilbake til vekstselskapet at de opplever at Kinn kommune har større politisk gjennomslagskraft enn man hadde i tidligere Vågsøy.

Kommunen og næringslivet har også et bedre samarbeid enn før, ifølge tilbakemeldinger Humborstad fikk på medlemsmøtet.

– Ingen kommune er perfekt, heller ikke Kinn. Det vil selvsagt alltid være negative enkeltsaker i en kommune, også der næringslivet vil være uenige med politikerne. Men flere bedrifter melder tilbake til oss at de får mer bistand og hjelp til sine planer og næringsprosjekter nå, enn de gjorde før sammenslåingen.

For ordens skyld: Fjordenes Tidende, som en av bedriftene som har sitt marked i Vågsøy-delen av Kinn, er blant aksjonærene i Måløy Vekst. Vi har mottatt invitasjon til undersøkelsen, men har ikke svart på den. Det gjorde vi heller ikke i juni da spørsmålet kom første gang.