”This Is Our Psychopedia!”
www.mobil.firdaposten.no
Send Fpm til 2005
På Firdaposten.no kan du følgje skipstrafikken i ytre Sunnfjord.
Sjå skipstrafikken LIVE her!Bilder fra Historiske foto | ||
Gamle bilde frå Florø før 1940. Sjå korleis florølandet såg ut tidleg på 1900-talet, og korleis hamnefronten var i 1930.
Sjå bilde her!| Publisert 25.01.2010 kl 23:54 Oppdatert 25.01.2010 kl 23:54 |
Fjorårets Urørt-vinnarar og Sognefjordens stoltheit albumdebuterer etter å ha gjeve ut nokre kritikarroste singlar.
Og atter ein gong skal vi i lyd- og sjanger attende til 80-talet, breidbeint pompøs popmusikk representert tidligare her på berget ved spesielt Superfamily, Lukas Kasha og The School (dog utan førstnemnde sine synthesizer-eksessar), og internasjonal indierock personifisert av Arcade Fire. Og då blir spørsmålet om det blir like interessant å høyre på Pony The Pirate som dei nemnde banda.
Svaret til det blir nok nei. Eg tykkjer dette blir for stivt og statisk (noko som eg opplever meir enn nok til dagleg sjølv, takk skal du ha!), og mangelen på dei heilt store låtane rettar ikkje opp dette inntrykket.
Det byrjar greitt med singelen "Psycopedia", ein heseblesande undertreminutterssak som eigentleg berre ståt i ro og trør vatnet, litt betre då med "777". For så vidt like heseblesande, "Sing" (OK, om de byrjar å roe dykk ned, skal eg slutte å bruke det ordet..der.), ei låt som heller ikkje går nokon stad. Det gjør derimot "Broken", litt større variasjon i tempo og melodi. Men på "Daisy" er det attende til det meir uinteressante, litt for pompøs vokal og ei låt som står i ro. Den tidlegare singelutgitte "Walk The Shame" er nok noko av grunnen til at dette bandet blei oppdaga og er platas beste låt med si fine variasjon i vers og refreng. Den er i tillegg så kort at den sluttar før ein rekk å gå lei.
Tempoet blir senka litt på "Treetop" og for variasjonen på plata er dette sunt, ei fullt ut godkjend låt. OK, no tenkte eg ikkje å bruke ordet heseblesande fleire gongar, men "My Child" gjev meg ikkje noko val. Kanskje litt variert, men framleis såpass vilter at den stort sett får karakteristikken heseblesande. Platas tøffaste intro med ein gitar som har eit snev av Barbie Bones si "Town Called Coma" startar "Brother" ei av dei betre låtane her, avslutninga "The Sun" er heilt OK, men ikkje noko meir.
Alt i alt må eg berre seie at eg blei litt skuffa, dette er ei gruppe som gjerne vil. Men dei prøvar så hardt at det til tidar berre blir slitsamt.
Betre lykke neste gong.
Auksjon: Sånn nokon Lunde | ||
Nye kommentarar | ||
Tema:
Ordførarbenken || Kajakk i Florø || Florø 150 år || Florø - Kva no? || Vindkraft ||
Lag/org.:
Kulturtårn 2010 || Kalvåg Kystlag ||
Stader/grendalag o.l.:
|| Svelgen || Bremanger til fots || Svanøy || Reksta || Steinhovden grendalag || Brandsøy || Brandsøyåsen || Eikefjord
Siste bod