– Dette er et flott og viktig prosjekt som vi er helt avhengige av, sier statsminister Jens Stoltenberg til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Vi trenger flere mennesker i helse og omsorg. Her utdanner man folk til det, og så bidrar man til at folk som ellers lett ville ha stått utenfor arbeidslivet, folk med minoritetsbakgrunn, lærer norsk og kommer i jobb, sier statsministeren.

Rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Oslo Voksenopplæring Smedstua mener opplegget ved Solvang er en vinn-vinn-situasjon både for den enkelte og samfunnet.

Hun mener nøkkelen er et fleksibelt utdanningsløp der lærlingperioden varer over fire år. Den starter med lærlingkontrakt og kombineres første året med én skoledag i uken. For hvert år blir det så en dag mer på skolebenken.

Spesielt samarbeid

– Opplegget har vi fått til takket være et samarbeid mellom Nav og Fagforbundet, sier rektor og legger til at skolen har søkt Kunnskapsdepartementet om mer penger til å videreføre prosjektet.

Statsministeren og likestillingsministeren markerte kvinnedagen ved å besøke lærlingene på Solvang sykehjem.

– Dette er dobbelt likestilling. Det bidrar både til likestilling ved å få etniske minoriteter inn i arbeidslivet. Det er nøkkelen til integrering. Men det er også flott at de greier å få menn inn i omsorgsyrker, for det trenger vi, sier Stoltenberg og viser til at en av de tre lærlingene er en mann.

Bruker årevis

Likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) legger vekt på at det er viktig å få flere minoritetskvinner inn i arbeidslivet.

– Da er det ofte et problem at det tar for lang tid. Først skal de lære språk, så skal de gjennom grunnopplæring og så skal de for eksempel ta fagbrev. Mange bruker årevis før de er klare til å få en jobb. Alternativet er å bli henvist til å være ufaglært arbeidskraft, som det blir mindre og mindre behov for i Norge, sier Lysbakken.

Han ønsker seg flere prosjekter som opplegget ved Solvang.

– Her sørger vi for en mer effektiv språkopplæring og at folk blir faglært. Og så satser vi spesielt mot kvinner.

Mer fleksibilitet?

– Er det behov for å endre regelverket i retning av mer fleksible utdanningsløp?

– Vi må se på hvordan vi kan få mer fleksibilitet av denne typen. Derfor trenger vi å gå gjennom systemene våre for språkopplæring, sier Lysbakken og viser til veldig gode resultater fra introduksjonsprogrammene for norskopplæring.

– Jeg er også opptatt av hvordan vi kan gjøre det lettere å lære norsk på arbeidsplassen. Det er et paradoks at mange av innvandrerne som får jobb raskt samtidig dropper ut av norskkursene fordi det ikke er mulig å kombinere norskopplæring med å være i jobb.

– Er regjeringen villig til å bruke mer penger på slike tiltak?

Dette er en type initiativ som vi må se hvordan vi kan få mer av, sier Audun Lysbakken. (ANB)