Oslo (ANB-NTB): Norske elever møter for lave krav og hjelpes for lite til å se egne problemer.
| Publisert 16.11.2009 kl 13:59 Oppdatert 16.11.2009 kl 14:27 |
Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomgått de siste tiårs internasjonale undersøkelser av norske skoleelevers kunnskaper. Disse viser at kunnskapene går ned på sentrale områder.
PIRLS-undersøkelsene (Program in International Reading Literacy Study) i 2001 og 2006 kartlegger leseforståelser blant tiåringer, og SSB mener det er interessant å se hvordan disse tendensene vil utvikle seg fram til neste PIRLS-undersøkelse i 2011. PISA-undersøkelsen (International Student Assessment) i 2000, 2003 og 2006 viser tilbakegang innen fagområdene lesing, matematikk og naturfag – tilbakegang som også TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) i perioden 1995-2007 har fanget opp.
I Norge fikk man for første gang i 2003 via PISA- og TIMMS-undersøkelsene omfattende data som kan si noe om utviklingen i norske skoleelevers faglige kompetanse over tid.
Generelle trekk ved skolesystemet kan ifølge SSB bidra til å forklare svekkelsene i elevenes kompetanse. Det vises blant annet til læreplanreformer i perioden, aktiviteter uten klar hensikt og at realfagene oppfattes som lite relevante. Lite tid til faglig læring, lærernes kompetanse og skolens og kunnskapens status i samfunnet er også av betydning.
Begrepet «læringstrykk» kom for alvor inn i norsk offentlighet i forbindelse med arbeidet med den første kompetanseberetningen. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur og læring fremheves det at lærerne må sørge for tilstrekkelig ytre trykk i opplæringen. Undersøkelser viser svakt læringstrykk i norsk skole - at elevene møter lave krav, selv om det også finnes variasjoner i læringstrykk på tvers av klasserom og fag.
SSB konkluderer med at lærernes tilbakemeldinger til elevene gjerne er ensidig positive, og relativt uavhengig av selve kvaliteten på elevens arbeid. Forskning viser at i noen klasserom er lærernes veiledning i hovedsak knyttet til emosjonell støtte og motivering, mens lærernes veiledning i andre klasserom er knyttet til faglige anvisninger og kommentarer. (ANB-NTB)
Jobbmagasin Folk trenger arbeid, men jobben er sjelden det viktigste når folk bestemmer seg for hvor de vil bo Les meir
Jobbmagasin – Vi kan ikke ansette alle nordmenn i offentlig sektor, sier sjeføkonom Tor Steig i NHO (Næringslivets hovedorganisasjon). Les meir
Jobbmagasin Med ferskt fagbrev i lommen og kokkekniver i kofferten drar Ragnhild Børven (21) for å jobbe som kokk på den norske ambassaden. Les meir
Jobbmagasin Antallet russiske studenter i Norge har eksplodert det siste året og russerne er nå den største gruppen internasjonale studenter i Norge. Les meir
Jobbmagasin 23 av 30 nye meteorologi- og oseanografistudenter ved Universitetet i Bergen er jenter. Les meir
www.firdaposten.no gir deg kortest mulig vei til de aktuelle kandidatene
Marit Heimdal svarer på dine spørsmål om arbeidsliv, jobb og karriere.
Send inn ditt spørsmål anonymt her
Noe du trenger hjelp med eller ønsker å lære mer om? Send dine forslag, innspill og ideer til jobb@apressen.no.
Å lykkes med studier eller skole, er ikke vanskelig: Du må bare jobbe jevnt, lese målrettet og sette av tid til repetisjon.
Jobbmagasin Har du spørsmål om din egen karriere og jobbmuligheter? Lurer du på hvilke rettigheter du har ved en nedbemanning? Spør avisas egne jobbeksperter! Les meir
Sydvaranger Gruve bruker 1,1 milliarder på å pusse opp sine anlegg i Kirkenes og Bjørnevann.
Se bildene her