Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomgått de siste tiårs internasjonale undersøkelser av norske skoleelevers kunnskaper. Disse viser at kunnskapene går ned på sentrale områder.

PIRLS-undersøkelsene (Program in International Reading Literacy Study) i 2001 og 2006 kartlegger leseforståelser blant tiåringer, og SSB mener det er interessant å se hvordan disse tendensene vil utvikle seg fram til neste PIRLS-undersøkelse i 2011. PISA-undersøkelsen (International Student Assessment) i 2000, 2003 og 2006 viser tilbakegang innen fagområdene lesing, matematikk og naturfag – tilbakegang som også TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) i perioden 1995-2007 har fanget opp.

Svekkelsene

I Norge fikk man for første gang i 2003 via PISA- og TIMMS-undersøkelsene omfattende data som kan si noe om utviklingen i norske skoleelevers faglige kompetanse over tid.

Generelle trekk ved skolesystemet kan ifølge SSB bidra til å forklare svekkelsene i elevenes kompetanse. Det vises blant annet til læreplanreformer i perioden, aktiviteter uten klar hensikt og at realfagene oppfattes som lite relevante. Lite tid til faglig læring, lærernes kompetanse og skolens og kunnskapens status i samfunnet er også av betydning.

Læringstrykk

Begrepet «læringstrykk» kom for alvor inn i norsk offentlighet i forbindelse med arbeidet med den første kompetanseberetningen. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur og læring fremheves det at lærerne må sørge for tilstrekkelig ytre trykk i opplæringen. Undersøkelser viser svakt læringstrykk i norsk skole - at elevene møter lave krav, selv om det også finnes variasjoner i læringstrykk på tvers av klasserom og fag.

SSB konkluderer med at lærernes tilbakemeldinger til elevene gjerne er ensidig positive, og relativt uavhengig av selve kvaliteten på elevens arbeid. Forskning viser at i noen klasserom er lærernes veiledning i hovedsak knyttet til emosjonell støtte og motivering, mens lærernes veiledning i andre klasserom er knyttet til faglige anvisninger og kommentarer. (ANB-NTB)