Hvorfor beholde lensmannskontoret?

Av

Politreformen kan styrke politiinnsatsen noen steder, men ikke i Bremanger.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Lensmann Espen Gulliksen

Lensmann Espen Gulliksen (Foto: )

DEL

MeiningarFakta om Bremanger:

Bremanger er en kommune med snaut 4000 innbyggere spredt utover et areal på ca. 830 kvadratkilometer. Kommunen kan grovt sett deles inn i tre geografiske områder. Dette er:

1. kommunesenteret Svelgen og omegn med strekninga sørover mot grensa til Flora og småbygdene utover mot Botnane. Her er det bosatt ca. 1500 - 1600 personer.

2. Nordfjord sørside med bygdene Davik, Ålfoten og Rugsund / Leirgulen. Her er bosatt ca. 800 - 900 personer.

3. Ytre Bremanger med Bremangerlandet og øyene rundt, og her er bygdene Berle, Bremanger, og det tidligere kommunesenteret Kalvåg. I denne delen er det ca. 1300 - 1400 fastboende, men grunnet sterk reiselivssatsing spesielt i Kalvåg er antallet beboere en del høyere på sommerstid.

Kommunen grenser mot Nordfjord i nord, Gloppen i øst, Flora i sør, og havet i vest.

Eneste heltrukne bilvei inn og ut av kommunen er fv. 614 mellom Flora og Bremanger. Kommunegrensa i sør går ved Magnhildskaret, en fjellovergang med en snaut 3 km lang tunnel.

Over Nordfjord er det fergeforbindelse med Stårheim - Isane (ca. 15 minutter), og Oldeide - Måløy (ca. 25 minutter). Ingen av fergene går på nattestid.

I øst mot Gloppen er fjellheimen og Ålfotbreen, og her må man bruke apostlenes hester for å krysse kommunegrensa.

Fra Leirgulen og Kalvåg finnes båtforbindelse til Florø, Måløy og Bergen.

Kommunen har i dag seks barneskoler og tre ungdomsskoler. Politikerne er mer eller mindre samstemt i å holde på en desentralisert skolestruktur grunnet lange avstander innad i kommunen.

AVSTANDER

Bortsett fra Bremanger 1 og 2 som er  nye veisamband mellom Sørdalen og Klubben på Bremangerlandet, en strekke på ca. 15 kilometer, er infrastrukturen i kommunen å regne som alt fra meget dårlig til middels. Avstanden langs vei fra Botnane (Bremangers sørligste bygd på fastlandet) til Kalvåg (sørvest i Ytre Bremanger) er ca. 125 km. Dette er omtrent samme avstand som Kalvåg - Florø. Dette tilsvarer en kjøretur på sommerføre på ca. 1 time og 50 minutter i fartsgrensa der det er tilrådelig å kjøre så fort.

Kommunesenteret Svelgen er ganske nøyaktig 60 km eller ca. 45 - 50 minutter med bil på den veistandarden vi har her. Bygdene Rugsund, Ålfoten og Davik befinner seg henholdsvis ca. 20, 25 og 40 km fra Svelgen igjen, da i retning nordover.

NØKKELOBJEKTER

Bremanger er kraft- reiseliv- og fiskerikommune. Den største arbeidsplassen er Elkem Bremanger i Svelgen. Dette er kraftkrevende industri med bla. Annet silisium- og silgrainproduksjon. Har eget industrivern som jobber tett i lag med Flora og Bremanger Brannvesen.

Bremanger Quarry holder til på Dyrstad utenfor Svelgen. De sprenger ut stein fra Sætrafjellet og skiper denne ut til Mellom- og Syd-Europa. Denne aktiviteten bidrar sterkt til at Bremanger er største havn i tonnasje mellom Bergen og Ålesund.

Store kraftanlegg som Svelgen 1 og 2, Åsskora og Yksenelvane.

Bortnetunnelen (5 km), Skatestraumstunnelen (1,9 km undersjøisk).

Skipsleia med hurtigrute- og cruisetrafikk.

ISPS-områder i Kalvåg og Svelgen.

OPERATIVE UTFORDRINGER

Responstida for en fullt operativ patrulje (2 tjenestepersoner) vil neppe bli radikalt mye lenger på et vanlig tjenestesett utenom dagtid om Bremanger lensmannskontor består eller ei. Men kontoret har etter at vi igjen fikk fylt opp stillingene bestrebet seg på å holde kontoret åpent på dagtid så langt det er mulig. Det betyr at i hvert fall en tjenesteperson kan rykke ut fra vår base i Svelgen til de aller fleste hendelser som skjer på dagtid. Full turnus med vaktbelastning i Stor-Sunnfjord for øvrig, og oppdrag vi rykker ut på, kursavvikling og trening,  gjør at kontoret av og til er bemannet av kontortilsatt alene.

Tjenestepersoner som de siste femten år har jobbet ved Bremanger lensmannskontor har, til tross for ønske om å delta i vakt- og beredskap, ikke fått reservetjeneste fordi de bor for langt unna "begivenhetenes sentrum" (der det antas at det er størst sjanser for at det skjer noe). Her har man vel glemt at det er like langt andre veien. Dette har ført til at jeg og andre betjenter / lensmenn ved kontoret har blitt ringt opp på fritid med spørsmål om vi er disponible, med det resultat at vi har rykket fra bopel, alene eller to, med privatbil. De siste årene har jeg også gjort det til mer eller mindre fast å ha med riggen og et minimum av politiantrekk og utstyr hjem. Etter "gjenåpningen" i august har ansatte ved kontoret igjen fått delta i vakt og beredskap utover aktiv tjeneste.

Ved spesielle værforhold har Bremanger kommune til tider ii sin helhet vært isolert fra omverden når fergetrafikk har vært innstilt og ras har sperret veien ved Magnhildskaret. Om dette ikke skjer i gjennomsnitt en eller flere ganger i året, så er jeg i hvert fall ikke langt unna. Tid før trafikken er i gang igjen kan variere fra en time til dager.

Ved disse forholdene hender det også at bygder i kommunen blir totalt isolert fra hverandre. Uten strøm, uten vei, og uten telefon hender det at vi må styre oss selv. I Rugsund har man derfor utarbeidet egen lokal beredskapsplan for å gjøre en innsats for befolkninga når nødetatene og offentlige tjenester ikke når fram (eksempel Dagmar).

Mye av de samme utfordringene oppleves også for andre nødetater. Dette er viktig å ta med seg også i saker som omhandler ambulansestasjonene i Bremanger, sentralisering av brannstasjonene m.m.

ANDRE POLITIRELATERTE UTFORDRINGER

Det er ingen hemmelighet at dagens lensmann i Bremanger, undertegnede, er en motstander av politireformen. Men jeg kan være ærlig på det at jeg ser den vil styrke politiinnsatsen enkelte steder, og at andre vil tape på den. Jeg er redd Bremanger tilhører de sistnevnte om lensmannskontoret blir nedlagt.

Til tross for at politienhetene skal mer ut å rulle, så vil avstandene her bli meget lange. Ikke minst til befolkninga i Ytre Bremanger. Jeg er redd det gode forebyggende politiarbeidet vil lide for denne delen av befolkninga når godt og vel halvparten av effektiv patruljetid på et dagsett går med på å frakte patruljen til og fra et bestemmelsessted. Skal man i tillegg laste inn og ut av bil, og holde en eller to skoletimers foredrag på skolen, vil hele arbeidsdagen være spist opp kun til dette formålet.

Når det gjelder etterforsking av hverdagskriminalitet er jeg redd for at dette vil lide litt på samme måte for Bremangers del. Vil de få like gode tjenester som før og som eksempelvis Florø? Og vil fornærmede i saker som omhandler hverdagskriminalitet bry seg om å anmelde et forhold når man ikke kjenner personen på kontoret og veien dit har blitt dobbelt så lang? Jeg ser for meg at man etter noen år kan se for seg en vellykket politireform og vise til at kriminaliteten har stupt, spesielt i utkantene. Men har den virkelig det, eller har terskelen for å anmelde blitt høyere?

Politiet i Bremanger spiller en viktig rolle i nærmiljøet både i arbeidstid og på fritid. De har engasjert seg i nærmiljøet på mange plan, og er godt synlige med og uten uniform. De er en viktig brikke i integrering av utenlandske borgere, flyktninger og asylsøkere når de blant annet deltar på deres hjemmebane ved å feire slutten på ramadan sammen med dem, veilede dem i den norske lovjungelen m.m.

Det har blitt brukt argumenter som at politiinnsatsen trengs mer i byen fordi det er først på videregående ungdommen gjør kriminelle handlinger. I kontrast til dette vil jeg si at byene rundt har få problemer med Bremanger-ungdom, og noe av grunnen er kanskje at de har hatt et nært forhold til politiet gjennom hele oppveksten.

Bremanger kommune ligger avsides og er ikke enkel å rekke over alle dager i året, eller for å utføre enhver form for polititjeneste. Den skiller seg ut ved å ikke ligge inneklemt mellom to andre tjenestesteder eller med kort avstand til annet tjenestested. Jeg mener dette er gode argumenter for at Bremanger lensmannskontor skal få overleve politireformen.

Tilbod: Alt digitalt innhald for 10 kroner i 10 veker

Artikkeltags