Varig fred er vanskelig, men ikke umulig, understreker partene.

Palestinernes president Mahmoud Abbas og Israels statsminister Benjamin Netanyahu møttes i Washington torsdag i et forsøk på å blåse nytt liv i en stagnert fredsprosess.

Og etter tre timer med samtaler sa partene seg enige i å fortsette arbeidet. Abbas og Netanyahu skal nå møtes til nye fredssamtaler 14. og 15. september. Etter det skal de to lederne møtes annenhver uke, kunngjorde USAs Midtøsten-utsending George Mitchell.

De fremtidige møtene skal finne sted «i regionen», fortalte Mitchell.

Forhandlingene mellom de to partene har stått i stampe i flere år, så enigheten om videre forhandlinger anses som et reelt fremskritt.

– Fred er mulig

Da de innledet samtalene i Washington torsdag, ga både Abbas og Netanyahu uttrykk for at de tror på en varig fredsavtale selv om det blir vanskelig. Og det var både fagre ord og krav som ble lagt på bordet.

– Jeg ser i deg en venn for fred. Sammen kan vi lede vårt folk til en historisk framtid og sette en stopper for konfliktene, sa Netanyahu henvendt til Abbas.

– Det blir ikke lett. En sann fred og en varig fred kan bare oppnås med gjensidige og smertefulle innrømmelser fra begge sider. Fra den israelske og den palestinske. Fra min side og din side.

Forutsetninger

Begge lederne satte forutsetninger for en mulig fredsavtale, og begge la vekt på kravet om sikkerhet og anerkjennelse.

Israel forventer at palestinerne anerkjenner Israel som en stat for det jødiske folket, sa Netanyahu til Abbas. Den palestinske presidenten gjentok kravet om at Israel må stanse byggeaktiviteten på Vestbredden, og at blokaden av Gaza må oppheves.

Men Abbas sa også at veien til fred er ryddet. Forhandlingene som nå starter, bør lede til fred innen ett år, sa han.

– La oss undertegne en formell avtale for fred og legge denne lange perioden med lidelse bak oss.

Folket bestemmer

USAs utenriksminister Hillary Clinton var vert for møtet og påpekte at selv om regionens ledere sitter ved forhandlingsbordet, er det ikke de som til sjuende og sist kan skape varig fred.

– Det er den israelske og palestinske befolkningen som til slutt bestemmer framtiden, understreket hun.

Både Clinton og Midtøsten-utsending Mitchell skal være med på de nye møtene i midten av september.

Bosetningene en trussel

Et av de viktigste ankepunktene i fredssamtalene er de jødiske bosetningene på Vestbredden. Den midlertidige byggestansen varer til 26. september, og Netanyahu har signalisert at det ikke blir aktuelt å forlenge denne.

I tillegg vil en tostatsløsning kreve at Israel må gi ifra seg deler av de okkuperte landområdene - det inkluderer Øst-Jerusalem til en palestinsk hovedstad.

Netanyahu stiller seg åpen til en palestinsk stat, men han går ikke inn for at kontrollen over Øst-Jerusalem skal deles.

Voldsbølge

Hama' kontroll over Gazastripen forblir en av de største barrierene for videre fredssamtaler, ifølge palestinernes sjefforhandler Saeb Erakat.

Gaza blir på generell basis ansett som en del av en eventuell framtidig palestinsk stat, men Hamas motsetter seg Israels rett til å eksistere. De vil ikke være en del av samtalene, og den israelske hæren frykter at en voldsbølge er satt i verk av organisasjonen for å sabotere fredsforsøkene.

Fire personer ble drept i to angrep som var rettet mot israelske bosettere på Vestbredden tirsdag. Izz el-Deen al-Qassam-brigadene, en væpnet gruppe som tilhører Hamas, sier den sto bak. (ANB-NTB)