Loven åpner for at spesielt viktige prinsipielle spørsmål kan søkes fremmet for Høyesterett uten å gå veien om behandling i lagmannsretten, ifølge lagdommer Nils Asbjørn Engstad i Hålogaland lagmannsrett. I terrorsaken er det enighet om faktum - det vil si handlinger og hendelsesforløp 22. juli - mens partene skiller lag i oppfatningen av hvorvidt Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig.

– Kravet i straffeprosessloven er at en anke direkte til Høyesterett må gjelde spørsmål av stor betydning utenfor den foreliggende sak, eller at det er særlig viktig å få saken hurtig avgjort. Spørsmål som ligger «utenfor den foreliggende sak» kan være spørsmål av spesielt viktig, prinsipiell art, sier Engstad til NTB.

Dom i terrorrettssaken faller først 24. august. Ingen av partene vil foregripe eventuelle anker allerede nå.

• Les også: Dommen faller 24. august

Det altoverskyggende spørsmålet gjennom de 43 dagene terrorsaken ble behandlet i Oslo tingrett, var spørsmålet Breiviks tilregnelighet. Da partene holdt sine prosedyrer, var det uenighet om beviskravet på dette punktet, nærmere bestemt hvor mye begrepet «rimelig tvil» betyr for hva som er tilstrekkelig for at Breivik uansett må kjennes utilregnelig.

Statsadvokat Svein Holden argumenterte for at rettspraksis tilsier at beviskravet må ligge tett opp til beviskravet for skyldspørsmålet. Advokat Geir Lippestad avviste en slik påstand ved blant annet å vise til en sak fra 1996 med flere likheter med saken mot Breivik, der retten kom fram til at klar sannsynlighetsovervekt var tilstrekkelig for å bli kjent tilregnelig.

– Man vil kunne begrunne en anke direkte til Høyesterett med at dette spørsmålet er prinsipielt viktig nok, sier Engstad.

• Les også: Krevde å bli frifunnet

Advokatene John Christian Elden og Harald Stabell har begge pekt på mulighetene for en begrenset behandling hvis en anke blir fremmet for Borgarting lagmannsrett, men er i tvil om hva loven tillater.

– Er han funnet utilregnelig, er han ikke funnet skyldig. Spørsmålet er da hvordan kan han anke en slik dom og hvordan vil den eventuelt prøves i neste runde. Det er gode argumenter for at en dom på utilregnelighet, som da ikke er straff, ikke kan ankes, sa Stabell til Dagsnytt 18 torsdag.

– Man må skille mellom skyld og straff. Spørsmålet om tilregnelighet hører inn under skyldspørsmålet, og da kan en anke til lagmannsretten behandles i sin helhet med jury i lagmannsretten, sier Engstad.

Risikoen ved en eventuell begrenset anke over rettsanvendelsen på tilregnelighet, er at saken kan bli sendt tilbake til tingretten hvis dommen blir opphevet. Det vil ikke skje ved en full anke over skyldspørsmålet, ifølge dommeren.

– Da kan partene si seg enige i at deler av saken ikke er omstridt, og at lagmannsretten derfor kan begrense sin behandling til de delene det er uenighet om. Det er nærliggende å tenke seg at det kan skje i denne saken, sier Engstad. (ANB-NTB)