På begynnelsen av 2000-tallet viste undersøkelser at norske elever hadde for dårlige faglige resultater sammenlignet med andre land. Mange brukte for lang tid eller sluttet i videregående opplæring. Det var bred politisk enighet om å innføre reformen Kunnskapsløftet, og en rekke forskningsmiljøer har nå fulgt innføringen på oppdrag av Utdanningsdirektoratet.

• Les også: Halvparten er fornøyd

– Vi ser en markant endring hos lærerne, som nå tenker mer på hva elevene skal lære enn hva de skal gjøre. Oppslutningen og oppmerksomheten om grunnleggende ferdigheter har økt både i grunnskolen og i den videregående skolen, mener direktoratet.

Større forskjeller blant elevene bekymrer imidlertid. En av rapportene viser at det fortsatt er slik at elever fra ressurssterke hjem gjør det bedre på skolen enn elever fra ressurssvake hjem.

– Selv om Norge i internasjonal sammenheng har små sosiale forskjeller mellom elevene, ser vi en tendens til at forskjellene øker. Skolen alene kan ikke motvirke denne utviklingen, men vi vet at gode skoler er gode for alle elever, påpeker direktoratet.

Tiltak som foreslås for å motvirke forskjellene er mer tilpasset opplæring, variert undervisning og satsing på grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning. (ANB-NTB)